Hvert år siden 2009 har studentene på Universitetet i Bergen (UiB) hatt muligheten til å nominere en person, organisasjon eller institusjon til Læringsmiljøprisen. Vinneren får 50.000 kroner som skal brukes til å bedre læringsmiljøet. Likevel har svært få hørt om prisen, og vet ikke hva den innebærer.
I fjor ble det etter purring sendt inn syv kandidater som ble nominert til Læringsmiljøprisen. Leder av læringsmiljøutvalget Kuvvet Atakan vil ikke si noe om antallet søknader dette året, men presiserer at de gjerne kunne fått inn flere.
– Jeg har ingen formening om antallet søknader i år, men det viktigste for oss er at det er gode søknader, sier Atakan.
Atakan mener likevel at de kunne vært flinkere til å nå ut til studentene om denne prisen.
– Vi må kanskje gå ut enda mer ut med informasjonen og gjøre dette synlig.
Fjorårets vinnere var førsteamanuensis ved Senter for Vitenskapsteori, Jan Reinert Karlsen med kollega Professor Roger Strand. De er blant annet forelesere i dannelsesemnene på UiB og ble nominert av sine egne studenter. Dannelsesemnene går også under navnet ”Sentrale spørsmål i forskning og samfunn”.
– Jeg tror mange studenter har savnet et sted på Universitetet hvor man kan treffe andre studenter og forelesere til å diskutere disse store utfordringene i samfunnet. Dette er også en av hensiktene med dannelsesemnene, sier Karlsen.
En rekke tidligere studenter fra dannelsesemnene har nå tatt frivillig initiativ til seks seminarer som skal finne sted i løpet av skoleåret. Her vil alle studenter og forelesere være invitert til å lytte til foredragsholdere innenfor et tema og debattere rundt spørsmålene. Seminarene holdes på hvert fakultet, og skal gjøre det mulig for studenter fra alle institutt og fakultet å komme sammen og diskutere viktige spørsmål i «Universitetets ånd». Karlsens vinnerpenger skal bidra med støtte til disse seminarene.
– Vi har lenge tenkt på hva vi vil bruke pengene på. Så langt har prispengene bidratt til at vi kan arrangere seminarene, tilby gratis lunsj til de som ønsker å komme og diskutere, sier Karlsen.
Atakan mener det er godt potensiale for flere nominasjoner og verdige vinnere.
– På en så stor utdanningsinstitusjon som Universitetet i Bergen, som har mange ulike fagområder, er det klart at det er mange bra initativ som foregår som gjør noe med læringsmiljøet. Derfor er det trist ikke å vise frem disse i offentligheten, sier Atakan.
Det ser ut til å være stor enighet, både blant prisvinnere, leder for prisutdelingen og studentene selv, om at prisen må informeres mer om.
– Prisen trengs å synliggjøres mer, kanskje særlig for studentene. Det kan være en fin måte for studentene å gi tilbakemelding på hva de setter pris på fra Universitetets side, sier Karlsen.
Læringsmiljøprisen ble for første gang delt ut i 2009. Blant annet bidro prisen i 2010, som gikk til Institutt for Filosofi og Førstesemesterstudier, til opprettelsen av studentcaféen Ad Fontes ved Humanistisk Fakultet på UiB.
