Forrige vår hadde BSI Fekteklubb fem nye oppmøtte, denne høsten har de 30. Seksdoblingen i antall nye oppmøtte kan få en til å undre om Bartosz Piasecki sitt OL-eventyr har ført til den store interessen.
Trener for BSI Fekteklubb, Georgi Genov, har vært trener i klubben siden forrige semester og forteller at han aldri har opplevd større interesse før denne høsten.
– I fjor vår var det fem nye. I forrige uke hadde vi tretti, sier Genov.
Årsaken til dette mener han kan være norsk-polske Bartosz Piasecki sitt OL-sølv i sommer, samtidig som det pleier å være litt større pågang etter sommeren.
– Noen av de som tok kontakt med meg sa de at hadde sett på TV at han tok sølv, og at de nå ville prøve også, sier Genov.
OL-sølv
Piasecki kom på andre plass i OL-finalen i fekting og tapte dermed 10-15 mot venezuelaneren Ruben Limardo. Likevel har Piasecki blitt hyllet av det norske folket, og mener selv at hans gode resultater har hatt en sammenheng med den økende interessen.
– Det er vel en veldig stor sammenheng. Hadde jeg ikke vært med i OL, hadde det ikke vært noen fekter i OL, og da hadde det heller ikke blitt vist særlig med fekting. Hadde jeg røket ut i første kamp ville nok bare en kamp blitt vist, sier Piasecki.
Videre forteller han at ettersom fektemiljøet i Norge er lite, har det heller ikke vært en populær idrett tidligere. Etter OL-sølvet er det ikke bare BSI Fekteklubb som merker til den store pågangen.
– På Bygdø, der jeg kommer fra, har det blitt en mye høyere interesse. Barnepartiene blir fulle, noe som er veldig uvanlig for oss. I tillegg kommer mange tidligere travere tilbake som flyttet når de var 17-18 år. Det er veldig hyggelig, sier Piasecki.
Gamle og nye medlemmer
En av de viderekomne medlemmene i BSI Fekteklubb, Anders Lillevik Thorsen, tror OL-sølvet har hatt noe å si, men ikke den eneste årsaken til det gode oppmøtet denne høsten.
– Vi fikk en del gratis reklame av OL, men er det lov å si at det er fordi vi er en knakendes, kjekk gjeng? Sier Lillevik Thorsen.
Også noen av de nye som har møtt opp til BSI Fekteklubbs treninger mener OL-sølvet kan ha hatt en innvirkning på deres valg av idrett denne høsten.
– Jeg hadde lyst til å prøve noe nytt, og fekting virket veldig spennende. Men det var også gjerne det at OL fikk meg til å tenke at ”Åja, jeg har jo hatt lyst til å begynne på fekting, hvorfor har jeg ikke gjort det før”, sier nybegynner Inga Margrethe Havnelid.
Til tross for at Norge ser ut til å være frelst av Piaseckis OL-sølv, er det ikke bare dette som har ført til den økte rekrutteringen. Utvekslingsstudenten Hikaru Ihara fra Japan er også nybegynner på BSI Fekteklubb, men av andre grunner enn denne sommerens OL-eventyr.
– Jeg ble interessert i fekting da det under OL i Beijing var en fra Japan som vant sølv. Da jeg kom hit hørte jeg om fekteklubben. Jeg prøvde det og det var veldig interessant, sier Ihara.
Idrettsgrenen fekting går langt tilbake i historien som en krigs- og kampsport der det eksisterer ulike teknikker og regler. Den mer moderne tradisjonen har røtter i Italia og Spania på 1400-tallet, men også senere i Frankrike. Det er tre varianter av våpenet som brukes; florette, sabel og kårde. Sistnevnte er den eneste varianten som brukes i Norge i dag.
