Under mandagens studiekvalitetskonferanse ble det vist stort engasjement for utdanningskvaliteten ved norske universiteter og høyskoler. Det viktigste temaet var forholdet mellom studenter og forskere.
Deltakerne var alt fra universitetsrektorer til studenter, og det var stor enighet om at forholdet mellom studenter og forskere må forbedres.
– For meg handler utdanningskvalitet om det møtet som skjer mellom student og aktivt utøvende forskere, forteller Ragnhild Stolt-Nielsen, leder i Komite for finans, Bergen kommune.
Hun tilføyer at hun mener universitetene er presset opp i et telleverk, hvor man bare fokuserer på revidering av studieplaner og den evige søken etter studentene som faller fra.
– De burde bruke mindre tid på universitetsbyråkrati, og mer tid på det som virkelig betyr noe, altså det vitenskapelige. Samtidig mener jeg de ikke burde bruke ressurser på å fortelle studenter at de henger etter, men heller fokusere på de engasjerte studentene som er sultne etter å lære, sier Stolt-Nielsen.
Studentpolitikerne enige
Det var også mange studentpolitikere til stede på konferansen. De synes det er bra at man ønsker å arbeidet med forholdet mellom studenter og politikere.
– Studenter og vitenskapelige tilsatte skal sammen skape kunnskap, noe vi kan bli mye flinkere til. I dag ser man gjerne bare på institusjonen hvor studentene settes inn og blir opplært, mener Anders Kvernmo Langset, leder i Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen.
Leder i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen Livar Bergheim, tror mange bachelorstudenter går rundt og lurer på hva de mystiske forskningsgruppene på instituttet deres holder på med.
-Det er nettopp det å kunne se sammenhengen mellom den teorien du lærer og hvordan det blir brukt som er viktig i utdanningen vår, forteller Bergheim.
Mener studentene er en ressurs
Kim Kantardjiev som er leder i Norsk Studentorganisasjon deltok også på konferansen. Han mener at også forskningsmiljøene ved universitetene vil ha nytte av å knyttes tettere til studentene.
– Studentene er ikke et problem, men en ressurs. Vi har omtrent 230 000 årsverk i form av studenter her i Norge, og om man fikk brukt dem i forskningen ville man både fått bedre studiekvalitet og bedre forskningsresultater, mener Kantardjiev.
