Bergenske Trond, mer kjent som James Trond, har trykket gensere av norske og utenlandske politikere og kjendiser siden han begynte å studere. Det hele begynte i en gammel campingvogn da han var på utkikk etter en morsom deltidsjobb.
Han flyttet senere trykkeriet over til en seilbåt da campingvognen brant ned. Nå trykker han grå gensere og hvite t-skjorter på den ene halvdelen og bor på den andre delen av soverommet hjemme i kollektivet. Den kreative jusstudenten deler også noen likhetstrekk med ansiktene på klærne han lager, i det at han stadig benytter seg av den gode gamle frasen «ingen kommentar» i det han forteller oss historien om Trond og trykkene på sengekanten.
Egne spilleregler
Han forteller at prosessen går ut på å lage såkalte stensiler eller «blueprints» med trykk av politikere og kjendiser. Trond er selvlært i trykkekunsten via Youtube og sier selv at han skjønte ingenting av det han holdt på med da han første gang fikk levert utstyret.
– Det har vært en lang læringsprosess og mye feiling, forklarer han som har sittet mange timer foran pressen og PCen etter skoletid.
Flere år og ansikter har kommet og gått, og nå pryder alt fra den norske kongen til Mullah Krekar grå gensere og hvite t-skjorter. Den viktigste genseren ser likevel ut til å ha vært av Erna Solberg med en sigarett. Han forteller at han bestemte seg for noe litt spesielt da han lagde akkurat denne. Han tenkte:
– Når jeg har gitt denne til Erna, skal jeg aldri selge denne genseren igjen. Da har jeg rundet spillet, forteller han.
Han tenkte da at han kom til å legge ned hele bedriften. Men slik ble det heldigvis ikke. Trond forteller at han har hørt at både Erna og sikkerhetsvakten skal ha ledd av genseren.
Men Erna er ikke den eneste som har fått se en genser med seg selv på. Både Jan Bøhler, Olav Thon og Bård Hokksrud stiller seg i rekken av dem som har fått en slik genser av Trond.
I følge ham selv er den mest populære genseren den med Sylvi Listhaug i hijab. Men den falt dessverre ikke helt i smak hos henne selv.
– Jeg tror ikke hun vil gå med den, hun var ikke så glad da hun fikk høre om den, forteller Trond.
Men hva er poenget?
Selv om James Trond fort kan tolkes både politisk og som kunst, mote og ren forretningsvirksomhet, vil han selv ikke kategorisere det han driver med. Han vil ikke innrømme at det er noe mer enn en samfunnskommentar. Han lar det dermed være opp til den enkelte å bestemme hva klærne hans skal bety eller signalisere. Han forteller også at det ikke er noe mål bak, poenget er kun
– å ha det kjekt, bidra til debatt og til at folk kan uttrykke seg. – Og å hylle folk som orker å være offentlige personer i demokratiet vårt.
