Simon Dancaster er en mann som med hånden på hjertet kan si at han ofrer mye blod, svette og tårer når han er på scenen. Som vokalist i bandet «Bastard Son Of Buddha» har han ikke holdt mye igjen når det gjelder å lage show for publikum. Bandet var beryktet i Bergen da de herjet rundt på de forskjellige scenene i byen mellom 1989 til 1993. I 2014 gjorde de comeback, og på lørdag smeller det på nytt på Kvarteret. Vi var så heldige at vi fikk ta en prat med han om alt fra bandlivet til kjærlighetslivet.
Yin og Yang
– La oss gå rett på sak, Er du singel?
– Nei, jeg er med ei fantastisk dame som jobber med fossiler. Jeg mener at vi ble sammen i 2014 en gang? Jeg er ikke så flink til å huske på hvor lenge ting har vart osv. Men en ting er jeg sikker på og det er at hun er fantastisk.
– Hvordan oppsto navnet «Bastard Son Of Buddha?
– Du kan se på det litt som Yin og Yang, motpoler. Alle vil helst være en slags Buddha, men alle er litt bastard i hverdagen også. Jeg vil si det er motsetningene og paradokset som er fascinerende. Når du er en bastard av en Buddha så tilsier det jo at også Buddha har gjort noe som ikke er helt riktig, derfor synes jeg det passer så bra sammen.
Jesus Was A Drugdealer
– Dere har noen spennende titler på sangene deres, men den som jeg la merke til var «Jesus Was A Drugdealer». Hva handler den om?
– Den handler om flere ting. Det åpenbare er jo det med at religion er et dop. Men det finnes også flere teologiske teorier om at Jesus gikk rundt med en gjeng og pushet fleinsopp til folk. Det er jo et type dop som får deg til å hallusinere. Når de da sier at Jesus kastet et par fisker i en gryte, også så folk de vakreste ting, det er jo litt mistenkelig? Du kan jo si at han organiserte de første bibelske «ravene». Så ligger det også noe med det at Jesus skal representere alle i samfunnet, også langerne som kanskje er de med det dårligste rykte. I bunn og grunn så kan jeg si det at jeg ikke tror at Jesus fantes.
– There will be blood
– Tilbake på 80, 90-tallet ble du kjent som en mann som knuste glassflasker med hodet og det ble alltid mye blod under konserter. Har det endret seg ettersom du jo har blitt eldre?
– På vår forrige gig hadde vi faktisk ei HMS ansvarlig! Det har jeg aldri hatt før. Hun passet på at der ikke var noe jeg kunne skade meg på, ikke noe glass i umiddelbar nærhet osv. Det var litt rart da konserten var ferdig da jeg ikke hadde noe sår på kroppen, eller glasskår i panna. Jeg følte liksom at jeg manglet noe. På lørdag så blir det annerledes, da kan jeg si «There will be blood».
Intromusikk: Joachim Himen Kris
