Denne uken avholdt Nordic Anthropological Film Association (NAFA) den 36. utgaven av sin årlige filmfestival. Årets utgave fant sted i Tivoli på Kvarteret.
Har blitt et verdensomspennende nettverk
– Vi har egentlig 400-500 filmer i arkivet vårt, forteller generalsekretær i NAFA, Frode Storaas. Han sier at nå når filmene er tilgjengelig online, så fører det også til at filmene er tilgjengelig for hele verden. – På den måten har det som startet som et nordisk engasjement, blitt et verdensomspennende filmnettverk, sier han.
Åshild Thorsen, som var med å arrangere festivalen, forteller at den har eksistert helt siden 70-tallet. – Den har vært med på å inspirere og få startet opp festivaler i andre europeiske land, forteller hun. – Vi er gjerne ikke den største festivalen, men det som gjør vår festival spesiell er at vi forsøker å få til diskusjoner rundt filmene, sier Thorsen
NAFA har dermed blitt et slags varemerke for film over hele verden. Og festivalen gjenspeilte dette. Det ble nemlig vist film fra hele verden. Storaas peker også på det globale perspektivet. – Vi som jobber med sosialantropologi skal dokumentere hvordan verden faktisk er. Midtøsten er ikke bare krig, Afrika er ikke bare katastrofer og problemer, understreker han.
– Nyhetsbildet gir et falskt bilde av verden
Videre kritiserer Storaas mediene. – Nyhetsbildet gir et falskt bilde av verden, mener han og utdyper at media etter hans syn fokuserer for mye på de negative hendelsene i verden. – Vi må huske på at folk lever også på siden av det som skjer, understreker generalsekretæren
Storaas siterer også forfatter Henning Mankell som sa:
«Vi får vite veldig mye om hvordan folk dør i Afrika, men veldig lite om hvordan folk lever.» Storaas forteller at sosialantropologien først og fremst skal fokusere på hvordan folk lever.
Man trenger ikke nødvendigvis å søke seg langt bort. Filmskaper Eline Arnevåg Lågeide kommer fra Oslo, og har laget en film i Tromsø.
– Jeg syns det ville være spennende å bruke det jeg har lært om antropologi i nabolaget. I storbyen, som man ser hver dag, forteller hun.
Mathistorier
Lågeide begynte sin prosess med å henge på en eksotisk matbutikk i tre måneder. Hun endte med å følge personer med ulik etnisk bakgrunn gjennom handel, matlaging og måltid.
– Det er kjempegøy å få vist filmen sin her på festivalen, sier Lågeide. Hun forteller at det også har vært veldig gøy å se alle de andre filmene. – Det har vært veldig inspirerende å se de andre filmene, synes hun. I tillegg trekker hun frem det å møte andre visuelle antropologer som en viktig del av festivalen. – Det er jo ikke så mange av oss, sier Lågeide.
