– Kunstverket kalles Toxic og representerer faren med å være passiv i møte med urettferdighet, skriver gatekunstneren AFK. Gatekunstens offentlige karakter kommuniserer direkte med oss alle og er ikke noe man bevisst behøver å oppsøke.
PsychAid er psykologistudentenes hjelpeaksjon. Hvert år samler de inn penger til aktuelle saker. Årets aksjon, «Snakk om mobbing» er i samarbeid med organisasjonen Blå Kors, og for å vekke oppsikt rund aksjonen arrangerte de onsdag 6. april avduking av Toxic. Kunstverket er i regi av gatekunstkollektivet BART.
Plasseringen av verket er valgt med omhu og befinner seg på en vegg ved det psykologiske fakultet. Det er synlig for de mange tusen forbispaserende hver eneste dag og dette er karakteriserer den særegne måten gatekunst kommuniserer.
Gaten vs. galleriet
Forskjellen på gallerikunst og gatekunst er først og fremst måten den snakker til publikum. Gallerier oppsøkes av de som ønsker å gå dit. Kunsten på gaten derimot er åpen for alle og man trenger ikke aktivt oppsøke den. Det er mer direkte kommunikasjon med flere mennesker.
– Man trenger ikke å være i sin private sfære som når du er i et galleri og kunsten kan forholde seg til alle og snakke til alle, forteller Petter Nord, manager for BART.
Han forklarer at valget av vegg er avgjørende for å kunne kommunisere på rett måte og Camilla Refvik, representant for PsychAid bekrefter dette.
– Plasseringen er valgt veldig med omhu. Det er jo tjuefem tusen biler som stopper her hver dag. Det er jo en av de mest trafikkerte gatene her i Bergen sentrum, påstår Camilla
Psykologistudentenes hjelpeaksjon, PsychAid har i samarbeid med gatekunstkollektivet BART gått inn for å vekke oppsikt rundt årets prosjekt. «Snakk om mobbing» er en chat tilgjengelig for alle som ønsker få ut noe de har på hjertet
Alle gode ting er tre
Dette er andre året på rad PsychAid og BART samarbeider. Fjorårets aksjon handlet om barn i Syria og kunstverket som skulle belyse dette var, som i år, også laget av AFK. Det var et fjorten meter langt maleri av syriske barn. Bildet vakte stor oppsikt og ble husket av mange.
– Det ble litt oppmerksomhet når det forsvant, fordi folk hadde blitt glad i det og det var så tydelig, fortsetter Petter.
De involverte har vært fornøyd med dette samarbeidet og nå sikter de mot et tredje år, da de kommende årene stolt kan kalles tradisjon. Tilfeldige forbipasserende har også kjennskap til gatekunsten som har prydet veggen i Christies Gate. Også i år vekker det reaksjoner og oppsikt.
– Det er veldig fint, fanger oppmerksomhet og det er vanskelig å gå forbi uten å legge merke til det, forklarer Ola Kosberg.
Han synes også at verket har et klart budskap og framstår som en påminnelse om at det er skummelt å ikke snakke om mobbing, ikke ha øyene åpne og heller se en annen vei.
Vi må snakke om mobbing
Kunstverket har flere betydninger, men det å unngå passivitet er en av de mer sentrale budskapene. Spesielt når det kommer til å være vitne til urett, da dette berører spesielt mobbing i dagens samfunn.
– Vi har nødt til å ta tak i mobbing, fordi det er et utbredt tema. Det er vondt å oppleve og det er viktig at vi fokuserer på det. At man ser hverandre og står opp for det som er urett. Det tror jeg dette gatekunstverket kan bidra med, forteller Camilla Refvik.
Alle involverte i aksjonen er enige at ikke kan ignorere det som er urett. Om man snur ryggen til vil man ikke kunne ta et oppgjør med mobbingen. Camilla er derfor fornøyd med å ha fått et anonymt alternativ slik at folk med noe på hjertet kan få uttrykt seg. «Snakk om mobbing» er en måte å ikke stå passiv på i denne problematikken og gatekunsten er en måte å spre bevissthet på.
– Gatekunst er en veldig god måte å kommunisere direkte til folk på. Det er ikke uten grunn at folk bruker så mye penger for å henge reklame på gaten, fordi det går ut til folket. Så hvorfor ikke gjøre det med litt substans, avslutter Petter Nord.
