Flere nisje- og lokalradioer har ikke råd til å gå over til DAB. Selv om FM nettet slukkes i 2017, får de likevel lov å benytte seg av det gamle nettet frem til 2022. Studentradioen i Bergen er blant dem som kommer til å gjøre det.
– Jeg ser bare på det som at man får mer tid på seg til å løse et problem. Det er et problem at vi ikke har råd til å gå over på DAB. Det er ingen heldig situasjon å være på et nett som etterhvert skal slukkes, så vi vil jo gjerne finne en løsning så fort som mulig, sier Jørgen Aagedal Sundt, daglig leder for Studentradioen i Bergen (SriB).
Han forteller videre at SriB for tiden ikke er i stand til å spare penger fordi det ble drastiske kutt i midlene etter budsjettmøtet til Velferdstinget i november i fjor.
– Vi må få finanisert det på en annen måte, og trenger hjelp til å gå over på DAB. Per dags dato har vi ikke råd, men det er fremdeles noen år igjen til 2022, kanskje trenden snur, legger han til.
Kommunikasjonssjefen i Digitalradio Norge AS, Mari Hagerup sier at det er en myte at det koster mye penger for å komme over på DAB. Hun legger likevel til at alle har ulike utgangspunkt, og at det avhenger av hvilken region de sender fra.
En stor prosess
– Lokalradioen er en viktig del av kabal-floraen og i det mediemangfoldet man har i Norge. Selv om noen av de får være på FM litt til etter slukkingen, må flere kommersielle lokalradioer i de store byene digitaliseres, sier kommunikasjonssjef Hagerup.
Hagerup sier at det å bygge ut et nytt radionett er en stor prosess, og det vil bli gjort en rekke tiltak for å styrke dekningen ytterligere.
– Dabdekningen i dag er på 99,5 % befolkningsdekning. Det betyr at 99,5 % av alle innbyggerne i Norge får inn radiosending via DAB. Det tilsvarer det dekningsnivået man har for FM sendingene i dag, og det var kravet fra myndigheten for at FM nettet skulle slukkes, forteller Hagerup.
Ekstrakostnadene er små
Hun sier også at for radiobransjen koster det ikke noe mer å sende via DAB enn på FM. Men at det handler bare mer om at man baserer radiosendingene på leieavtaler. I følge henne er størrelsen på leieavtalene ganske parallelle både på FM og på DAB.
– Man gjør ingen ekstra investeringer, men det kommer ekstra kostnader når man knytter seg til en dobbel distribusjon over en viss periode. At man må sende på DAB og FM samtidig gjør man for å være sikre på at man drar lytterne over fra analog til digital teknikk, legger kommunikasjonssjefen til.
Ifølge Hagerup er det ikke bare Norge som nå velger å digitalisere radio. Radiobransjen i store deler av verden og spesielt i Europa ser nå behovet for å gjøre det samme som Norge. Hun sier at det er et behov for å fornye seg, og gå fra analoge til digitale sendinger.
Digitalradio-allianse
– I Europa og store deler av Asia, er DAB den digitale kringkastingsteknologien man har valgt å satse på. Storbritannia og Danmark er eksmpler på andre land som i tillegg til Norge har kommet lang med dette. Dette ble også markert i Paris for kort tid siden, forteller Hagerup til Bstv.
Ifølge henne ble det opprettet en digitalradio-allianse. Den består ulike radiokanaler fra Europa med BBC i spissen.
I medie24, forteller BBC-direktøren at alliansen ønsker å satse på at DAB-radio vil bli den dominerende distribusjonsformen. Videre beskrives det at 12 selskaper står bak alliansen som tilsammen driver 300 radiostasjoner, og de når ut til 130 millioner lyttere.
Slukking av FM flere steder
Eirik Midtbø driver Bilradiospesialisten AS på Paradis. Daglig installerer han dab på flere radioer.
– Det er jo litt trangere på FM nettet, så før eller siden kommer enda flere til å slukke FM nettet for godt. Det er rett og slett ikke kapasitet nok på FM til å ta opp alle radiokanalene vi har. Så det er mye større kapasitet og båndbredde på DAB-nettet forteller bilradio-spesialisten.
