Denne uken var det markering av den internasjonale verdighetsdagen. Det var foredrag på Kunst og Designhøgskolen i Bergen om hvordan blant annet kunst, natur, dyr visuell utforming og minner kan bedre hverdagen for personer med demens, og det var også en filmvisning på Bergen Kino av dokumentaren ”Beginning with the end”, etterfulgt av panelsamtale på scenen.
Helse, individ og miljø
Vi har alle våre minner, følelser og personlige behov, uavhengig om man er gammel eller ung, frisk eller syk. Mange er redde for å bli gammel, og vet ikke hvordan man skal forholde seg til døden. Men det å få en verdig avslutning er noe de fleste setter pris på.
– Autonomi er viktig i forhold til verdighet, det å ha retten til å bestemme selv, enten det gjelder det å stå opp, spise mat, gå på kino eller dra til syden forteller Stein Husebø, lege og faglig leder ved Verdighetsenteret i Bergen.
I foredragene på KhiB, var det ulike temaer rundt hva som som kan skape et godt miljø for eldre mennesker på eldrehjem, da spesielt med tanke på personer med demens. Natur, bilder, farger og musikk var noe av tiltakene som ble nevnt. Studenter ved KhiB har i disse dager et prosjekt innenfor eldreomsorgen, med fokus på utforming av det estetiske miljøet, for å bedre tilværelsen for de eldre.
Ungdommen er fremtiden
Dokumentaren som ble vist i KP1 på Bergen Kino het ”Beginning with the end”, og handlet om high school-ungdommer i USA, fra alderen 16-18 år som tar valgfaget hospice, som går ut på å være ute i praksis og hjelpe og pleie døende og alvorlig syke.
– Man trenger døden for å få forståelse av livet. Vi har alle personer i vårt eget liv som vi kan bety noe for, og som frivillig har man mulighet til å gjøre dette, sier Sverre Chr. Wilhelmsen, brobygger ved Verdighetsenteret i Bergen.
Sterke bilder ble vist i filmen med relasjoner mellom unge og gamle, det viser viktigheten med å bygge bro mellom generasjoner. Dagens samfunn verdsetter ungdommeligheten, og det å være udødelig, men noe av det filmen vil vise er unge som møter liv og død – og vissheten om at døden er en del av livet.
”Carpe diem”
Som filmen og foredragene hadde fokus på, så var det viktigheten med å tenke at hvert øyeblikk teller – vi vet aldri hvor lang tid vi har på jorden. Et ordtak som gikk igjen på dagen var ”Carpe Diem”, som betyr grip dagen.
– Det er viktig å bygge bro mellom generasjoner. Ungdommen er fremtiden, og små øyeblikk som det at de yngre spiller Ludo med de eldre, stryker en hånd over kinnet eller bare er til stede – er viktig, forteller Husebø.
Det å sette seg selv litt bort, leve i nuet og hjelpe en annen er noe av det essensielle i filmen, og det å være frivillig hjelper. Skulle man ønske å bidra, forteller Husebø avslutningsvis at man kan oppsøke eldresentre direkte og si at man ønsker å bidra. Dette er noe som er meningsfullt, både for de eldre – og for en selv.
