Det er fredag ettermiddag, og rundt den blå steinen er det samlet en liten gruppe mennesker som er klar for aksjon. Målet er å få flere kvinnelige gatenavn og statuer, og ikke minst, hylle sine kvinnelige helter.
Flere av deltakerne har plakater, noen har bannere og andre har pappfigurer av kvinner som de henger opp. Pappfigurene blir gjerne hengt opp blant statuer av menn for å demonstrere at det ikke bare er menn som har utrettet store ting.
– Jeg ble engasjert i dette fordi det er så få gatenavn som er oppkalt etter kvinner, hevder Charlotte Lilleheil.
Idet klokken slår 19.00 stiller en av deltakerne seg opp på den blå steinen for å starte marsjen, han forklarer hvor de skal gå og hva som kommer til å skje etterpå.
Dette har blitt gjort hvert år!
Kvinnehistorisk natt har foregått 8. mai hvert år, i hele 10 år. Da samles en gruppe med mennesker i alle aldre for å gjøre akkurat slik som i dag. Oppmøtet blant deltakerne har vært enda bedre i år, noe som tyder på at det går fremover.
– Vi ønsker å få flere til å bli interesserte i disse aksjonene slik at vi kan trekke enda mer oppmerksomhet og kanskje ha en påvirkning på nåværende eller nye gatenavn, sier Baste Agdestein.
Denne aksjonen tar ikke bare plass i Bergen, men også flere av storbyene i Norge, som bla. a. Oslo, Trondheim og Fredrikstad.
Hva blir hengt opp?
Gruppen henger opp diverse plakater av forbilder de har hatt, disse forbildene kan være alt fra fiktive til noen i sin egen krets. Kvinnene som blir hengt opp har hatt enten en eller flere påvirkninger på deres liv.
– Kanuttene var et band min bestemor spilte i, som spilte gratiskonserter i flere år, forteller Lilleheil.
Håper at flere engasjerer seg.
Deltakerne henger en haug med plakater ut på ulike steder, fortsetter til alt er opphengt, og håper at budskapet deres når ut til flere.
