Ved Bergen Filharmoniske Orkesters nye konsert, Score, får spillmusikken skinne i all sin prakt i Grieghallen. Det satte følelsene i sving hos publikum.
Konseptet har eksistert siden 2006, og etter konserter over hele Europa er det nå Bergen Filharmoniske Orkester sin tur.
– Det var en som sa til meg en gang at hvis du vil få voksne menn til å gråte, så setter du på spillmusikk, sier dirigent Torodd Wigum.
Under Bergen filharmoniske orkesters spillmusikkkonsert onsdag kveld, var nostalgifaktoren høy og stemningen på topp. Tilstede var også en utsendt fra Nintendo som sørget for at alt gikk riktig for seg. Spillmusikk er nemlig stor business, og melodiene er sterkt opphavsrettbeskyttet. Det hindret ikke Filharmonien fra å fremføre sine egne versjoner av gamle kjenninger og moderne klassikere fra spillenes verden, med hjelp fra Ung Symfoni, dirigent Torodd Wigum og sopransolist Sabina Zweiacker.
Skiller seg fra filmmusikk
I forkant av konserten arrangerte Studentersamfunnet i Bergen en samtale hvor frilansjournalist Andreas Hapsel Opsvik og spillmusikkkomponistene Jørn Lavoll (som blant annet har komponert musikken til spillet Teslagrad) og Knut Avenstroup (Age of Conan) diskuterte denne nye, og kanskje undervurderte, musikksjangeren. For komponistene skiller spillsjangeren seg veldig fra for eksempel filmmusikk.
– Film er et lineært medium, og musikken må passe dramaturgien i hvert enkelt scene perfekt. Når man lager musikk til spill vet man ikke hva som kommer til å skje i scenen, fordi det er opp til den som spiller. Derfor har man større frihet som komponist. Samtidig spiller folk gjerne spill over mange timer, og det er viktig med variasjon så man ikke blir lei av å høre på det, sier komponist Knut Avenstroup.
– Musikken forteller oss hva vi skal tenke
Publikum var enige om at musikken er en ekstremt viktig del av spillopplevelsen.
– Spillopplevelsen blir kanskje ikke dårligere, men i alle fall mindre imponerende uten spill, sa en publikummer BSTV snakket med etter konserten.
Musikken har også en annen viktig funksjon.
– Ikke bare skaper det stemning, musikken kan også være med på å fortelle oss hva vi skal tenke. Første gang vi møter en skurk kan for eksempel musikken advare oss, sier frilansjournalist og spillentusiast Andreas Hadsel Opsvik.
Enorm utvikling
Lanseringen av datamaskinen Commodore 64 på åttitallet betydde også en eksplosjon av nye dataspill. På grunn av teknikken var det ikke mulig å lage avanserte lydspor, noe som førte til den spesielle lyden vi kjenner fra klassikere som Super Mario Bros, Pokemon og Tetris. I senere tid har spillmusikken utviklet seg enormt, og i dag blir spillmusikk ofte spilt inn av store symfoniorkestre, gjerne med vokal. Den musikalske og tekniske utviklingen, sammen med stor entusiasme fra fansen, har gjort at dataspill har blitt mer og mer anerkjent som kunstform. Spesielt musikken til dommedagsspillet The Last of Us, som også kunne høres på konserten, har ført til vidspredt hyllest av komponisten Gustavo Santaolalla.
– Spill er en blanding av alle kunstformer, fortalte møteleder Sigmund Ditmansen.
Flere av publikummerne BSTV snakket med var også enige i at spillproduksjon krever en mye bredere kompetanse enn mer tradisjonelle uttrykk.
At spillmusikk har stor kunstnerisk verdi, var det i alle fall ingen uenighet om i Grieghallen onsdag kveld. Etter å ha opplevd Commodore 64s 8-bits lydspor, musikk fra Nintendos gullalder og moderne klassikere som Skyrim og Journey, var det mange som måtte tørke tårene på vei ut av salen.
Har du tips til saker som kan være noe for Bergen Student-TV?
Kontakt redaksjonen på: tips@bstv.no
