Hallgeir Berge har en historie som skiller seg fra den vanlige mann i gaten. Han overlevde en omfattende bilulykke, og er nå sulten på livet på en ny måte.
For 11 år siden knakk Hallgeir nakken og fikk omfattende skader på kroppen og i ansiktet. Han krasjet i Gudvangatunnelen. Skadene som ble påført den unge sjåføren var kritiske. At han i det hele tatt overlevde er et mirakel. Med dette som utgangspunkt, er det nærmest utrolig at han i dag kan gå rundt i full vigør og fri for smerter.
Det ble likevel mye medisinsk oppfølging i årene etter ulykken, og har totalt vært gjennom over 30 operasjoner i narkose. Nå venter han på ny operasjon som han håper blir før jul, og at dette blir det siste inngrepet. Det blir på hans høyre øye, hvor kirurgene flere ganger har operert for å prøve hjelpe han med dobbeltsynet, som er grunnen til at han bruker lapp over øyet. Han skal nå legge inn et implantat under øyet, og et platinalodd på øyelokket. Da vil han forhåpentligvis klare å blunke ordentlig igjen, og håper selv dette kan bli avslutningen av mange år med behandling. Selv husker han ikke noe fra øyeblikket han våknet fra koma, og ler litt mens han forteller en av episodene fra sykehuset.
– Moren min, Anne Marie, kom bort til meg og spurte «Kjenner du meg igjen? Hva heter jeg?» Jeg så opp på henne og, dette husker jeg ikke, men jeg sa visst «Var det Valborg?» Jeg innbiller meg nå at det var en dårlig spøk for jeg kjenner jo ingen som heter Valborg, men moren min sier at jeg var helt forvirret på dette tidspunktet og prøvde nok å svare riktig.
Berge måtte også ha en slange i halsen etter å ha våknet fra koma, en trakeostomi som er en kunstig åpning i luftrøret. Dette gjorde det umulig for han å snakke, og han måtte kommunisere ved å skrive på lapper. Da han våknet fra koma var dette de to første tingene han formidlet til familien sin rundt sengen:
– I am hungry.
– Vant Leeds?
Dette var et tegn på at han i det minste hadde litt hukommelse.
– Jeg husket fotballaget mitt hvertfall, men hadde glemt moren min, jaja, sier Berge litt lattermild.
Sulten på livet
Da Hallgeir våknet fra ulykken følte han at han hadde fått en ny sjanse til å leve livet. Sansene hans kom snikende tilbake, både smak-, lukt- og hørselssansen, som han nærmest oppdaget på ny. Han ble fylt av fascinasjon og fikk en trang til å virkelig utforske livet.
– Jeg merker at man får nye perspektiver av å gjennomgå slike opplevelser, forteller Berge.
Siden den gang har han brukt mye tid på å reise rundt om i verden, for å utvikle seg selv og se hvordan andre mennesker lever. Han har vært med på mange humanitære arbeid i Afrika og har i tillegg studert i både Brasil, Mexico og Hellas.
– Jeg tror det er sunt å få perspektiver og møte andre kulturer, påpeker Berge.
Berge bestemte seg fort for at han ville hjelpe andre etter han kom tilbake til Norge. Etter forskjellig engasjement, hørte han etterhvert om organisasjonen KIA, Kristent interkulturelt arbeid. Dette ble begynnelsen på Berge sitt mangeårige engasjement blant asylsøkere i Norge. Han har hjulpet utallige forfulgte asylsøkere i deres prosess om å bevise sin rett til å få innvilget opphold i Norge. Ikke bare hjelper ham de i Norge, han har også reist til hjemlandene deres for å finne dokumentasjon som kan bekrefte flere identiteten. Han har også funnet familiemedlemmer som asylsøkere i Norge ikke har hatt kontakt med på mange år. Mange har, takket være Berge, fått svar på om deres far, mor, datter og bror fremdeles lever, og han har satt de i kontakt med hverandre.
– Det er veldig givende å engasjere seg blant asylsøkere, sier Berge ydmykt.
Mange asylsøkere har vært nære på å miste livet, og det er noe Berge kan vise spesiell forståelse for. I tiden etter ulykken forteller han at han kjente på mye medlidenhet fra andre mennesker, som nok var godt ment, men det og kunne føles ukomfortabelt.
– Jeg følte meg så glad og takknemlig for livet, og merket hvor godt det var å hjelpe andre. Da møtte jeg folk som hadde mer reelle problemstillinger enn de jeg følte på selv, ettersom jeg først og fremst fikk forandret utseendet. Mer enn noe annet sitter jeg igjen med en takknemlig følelse av å ha vunnet det som er aller størst; nemlig selve livet.
Mange sterke historier og triste skjebner
Hallgeir innrømmer at det kan være tøft å arbeide med asylsøkere. Det har skjedd at flyktninger han har blitt kjent med plutselig er blitt sendt hjem uten forvarsel, slik at han ikke har hatt noen sjanse til å si adjø. I tiden han har vært i Norge har Berge holdt ukentlig norskundervisning på asylmottak i Arna over 9 år, og gjennom det blitt kjent med svært mange flyktninger. Mange kommer med sterke historier og har store traumer bak seg, men lever i tillegg i uvisse for fremtiden når asylsøknaden behandles. Berge forteller for om sin nære venn Jean Claude, som hadde vært i Norge i over 6 år, ble hentet av politiet klokken seks om morgenen og fikk ti minutter på seg til å pakke med seg det han trengte før han ble sendt ut av landet og tilbake til Burundi.
– Det var forferdelig for han som er blind på det ene øyet og kun har 2% syn igjen på det andre, forklarer Berge.
Han ventet på operasjon her, men kommer nå snart til å være 100% blind ettersom han ikke får tak i de medisinene han trenger i sitt hjemland. Hallgeir reiste i vår for å besøke han, med seg hadde han en koffert med klær og andre nødvendige ting som han måtte forlate på asylmottaket. En annen kamerat som heller ikke fikk beskyttelse i Norge ble returnert til samme by, Bujumbura, og fikk også besøk da Hallgeir var der i vår. Hans historie er at han prøvde å flykte hjem til familien fra sikkerhetstjenesten sin, ble tatt av myndighetspersonell som skjøt han i begge knærne, som førte til at han måtte amputerte de i lårhøyde.
– Det er utrolig hvor mye lidelse enkeltemennesker gjennomgår, men inspirerende hvordan mange likevel klarer stå på med et imponerende livsmot.
Vennskap kan bety så mye
Det er et faktum at mange nyankomne flyktninger føler seg ensomme i Norge, noe som Hallgeir prøver å forebygge. Han åpner hjemmet sitt regelmessig for asylsøkere, slik at de kan få en lettere introduksjon til det norske samfunn.
– Mange sier at jeg er den eneste norske vennen de har, selv etter mange år i landet. Det er trist, forteller han.
– Jeg finner stor glede i vennskap med flyktninger, som jeg igjen opplever sosiale på en mer naturlig måte enn tilfellet er for mange nordmenn. Folk med utenlandsk opphav går gjerne til byen uten konkrete planer, men slår av en prat med de en møter, sier Berge.
Han har tidligere stelt i stand det han kaller for «verdensmiddager», hvor han inviterer gjerne 50-60 venner til langbord i sitt eget hjem. Asylsøkere kan da ta med seg tradisjonell mat fra hjemlandet sitt. På denne måten bygger han vennskap mellom asylsøkere og nordmenn.
Tidligere har han også invitert over 50 asylsøkere hjem til seg for å feire jul, og dette er noe han planlegger å gjenta i år.
– Det er veldig hyggelig, jeg gleder meg over å samle folk som ellers sitter veldig mye alene. Det føles ekstra sterkt på spesielle dager som julaften da nordmenn flest har familie å gå til. Savnet etter hjemlandet kan blir ekstra sterkt for asylsøkerne. Dog har jeg en utfordring i år ettersom sameiet jeg bor i uttrykte skepsis til å samle så mange folk denne gangen, så jeg håper å finne en ny plass å invitere folk til i år, forteller han.
Berge har allerede blitt kontaktet av folk som vil gi klær, bøker og leker de selv ikke bruker lenger. Han gleder seg over å kunne gi videre gaver til asylsøkere, som ofte kommer helt tomhendte inn i landet.
Livsnyter
Berge påpeker at han setter ekstra stor pris på livet, og kjenner på en stor takknemlighet. «Nordmann til tusen» beskrev Berge seg som før ulykken, da han tok de mange gavene han var gitt her som den største selvfølge. Nå har han fått en ny forståelse for andre kulturer, har studert filosofi og fått mange tanker rundt livet og mennesker.
I dag driver Berge et enkeltmannsforetak, der han reiser rundt til skoler, bedrifter og organisasjoner for å holde foredrag om livsfilosfien sin, erfaringene, og arbeidet han driver med i dag. Han ønsker å gi både inspirasjon og nye perspektiv. Hvis alt går etter planen skal han gi ut en bok. Han mener det er viktig å ha et takknemlig fokus, og få perspektiv på egne utfordringer.
– Livet er en gave. Jeg er full av takknemlig over å ha fått det to ganger.
