Psykolog, personlig trener og tidligere fitnessutøver er alle enige om at man bør vite hva man driver med før man lar treningen bli viktigst av alt.
– Mange studenter overkompenserer med trening for å skjule et lavt selvbilde. Det er et faresignal, mener SPH- psykolog Øystein Sandven.
Gjennomgikk det vanskelige på nytt
Kristina Skarpenes har tidligere vært plaget med spiseforstyrrelser, men valgte på tross av dette å stille i fitnesskonkurranse i 2012.
– Det vanskeligste for meg var nok å gå gjennom delen med å være sulten og sliten i hodet på nytt, om enn i litt tryggere rammer denne gangen, innrømmer hun.
Skarpenes understreker at dette ikke er noe man bør begi seg ut på med mindre man er psykisk sterk, og setter spørsmålstegn ved at mange unge jenter især, inspireres av fitnessutøvere og på bakgrunn av dette setter igang med trening og dietter på egenhånd.
– Mange bruker det at de drømmer om å stille i fitness som en unnskyldning til å bare spise torsk og brokkoli, og gå morgencardio hver dag. Jeg synes dette er betenkelig, fordi fitness er så mye mer enn enn bare det å oppnå lavest mulig fettprosent, og folk bør virkelig være klar over hva de driver med før de setter i gang med noe slikt.
Glemmer baksidene
Skarpenes synes likeså det er skremmende at unge mennesker i dag vokser opp med fitnessutøvere som forbilder, og mener nettopp disse forbildene bør bli flinkere til å informere om baksidene ved sporten.
– Ser man på instagram og blogger virker alt perfekt, men det er jo virkelig ikke slik. Det er få som forteller om hvor trøtt og sliten man faktisk er, og hvor dårlig humør man blir i i tiden rett før konkurranse.
Hun tror heller ikke at alle som drømmer om fitness, vet hvor tøft det faktisk er.
– Det er helt klart at de fleste skjønner at dette er tøft, både fysisk og psykisk,. Derimot tror jeg de færreste skjønner hvor sant det er før de har kjent på det selv, sier hun.
Skarpenes skjønner likevel at folk lar seg inspirere, og har lyst til å teste seg selv.
– Det er viktig at man setter seg mål, men man trenger ikke å dra det så langt som til å stille i fitness for å teste viljestyrken, mener hun, og understreker at hun selv ikke angrer på at hun valgte å stille i konkurranse.
– Det var verdt det, og jeg lærte utrolig masse om meg selv, men jeg ser i etterkant at det er mye jeg kunne ha gjort annerledes, medgir Skarpenes.
Finn en måte å akseptere deg selv på
Studentenes Psykiske Helsetjeneste får inn flere studenter enn tidligere med problemer relatert til kroppspress og lavt selvbilde, ofte som en del av en større problemstilling. Psykologspesialist Øystein Sandven tror helt klart at økende fokus på kropp og trening på sosiale medier kan ha en sammenheng med dette. Han mener man bør tenke seg om når treningen ikke lenger er lystbetont, og råder dem som sliter med dårlig selvtillit til å jobbe med det mentale heller enn å tilbringe utallige timer på treningssenteret.
– Hvis en ikke lenger har noe glede av treningen, og man er fanget i et mønster der det har blitt noe en føler en må gjøre heller enn noe en vil, bør varsellampene lyse, mener Sandven.
Han forteller at studenter legger større press på seg selv enn tidligere. De har større fokus på forventninger og krav som settes til de tanker om hva som er et vellykket liv preger mange studenters hverdag. Han medgir at terskelen for når ting er bra nok er annerledes enn det har vært før, og råder studenter som føler at de kommer til kort å ikke fokusere for mye på fitness, trening og andre sine tilsynelatende perfekte liv.
– Det handler i stor grad om å finne en måte å akseptere seg selv på, og legge mer krefter i det fremfor å forsøke å konstruere noe som er fremmed for en selv og som i stor grad er styrt fra utsiden. Hvis man klarer å ta utgangspunkt i seg selv og sine egne ressurser, tror jeg det er bedre for den psykiske helsen.
Forskjell på velbalansert og fanatisk
Personlig trener Martin Schau i SiB understreker at det for alle er viktig å ha fokus på fysisk helse, men at dette ikke må ta overhånd.
– Et normalt sunt og balansert kosthold, og regelmessig trening burde være nok for de fleste. Når det imidlertid vies så mye tid og tanker at det går utover jobb, skole og sosiale sammenhenger, bør en gå i seg selv og spørre om det virkelig er verdt det, råder han.
Psykolog Sandven mener imidlertid at det er vanskelig å si noe om hvor grensene går mellom et velbalansert og et fanatisk liv når det kommer til sunnhet.
– Det som er velbalansert for noen, kan være det motsatte for andre. Dette er utrolig subjektivt, sier han.
Søk hjelp
Sandven mener man bør vurderere å søke hjelp dersom man er så opptatt av trening og det å oppnå drømmekroppen at dette plager en store deler av dagen og gjør at man mister nattesøvnen.
– Dersom man opplever problemer over lengre tid, som plager en i hverdagen og en ikke selv finner løsninger på disse, kan det fort bli problematisk. Om det ikke er nok å snakke med nære venner og familie om det en synes er vanskelig, bør man oppsøke profesjonelle, oppfordrer han.
Personlig trener Martin Schau er enig.
– Er man usikker på hvordan man skal gå frem når det kommer til trening og kosthold, ta heller kontakt med noen som har peiling enn å begynne på strenge regimer på egenhånd, råder han.
Kristina Skarpenes understreker også at dersom man går med en fitnessdrøm i magen, bør oppsøke en profesjonell coach som kan hjelpe å oppfylle drømmen i tryggest og sunnest mulige rammer.
