Under debatten om studentøkonomi på Det Akademiske Kvarter ga deltakerne uttrykk for at kampen for elleve måneders studiestøtte er kampen for at studenter i Norge skal kunne fokusere fullt og helt på sin utdanning.
8. oktober legger regjeringen frem forslag til nytt statsbudsjett. Sara Økland, sentralstyremedlem i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), håper i det lengste at elleve måneders studiestøtte er en av postene som FrP-leder og finansminister Siv Jensen prioriterer på budsjettet.
– Jeg skal være så ærlig å si at dette handler om penger, sier Økland som svar på hvorfor det er usikkert at elleve måneders studiestøtte kommer på budsjettet når et klart flertall av stortingspartiene er for å innføre nettopp dette.
– Vi kjenner medisinen
Andreas Unneland leder av Høyden Sosialistisk Ungdom, mente denne kampen er så viktig fordi den handler om at alle som ønsker det skal ha muligheten til å være heltidsstudenter.
– Jeg har jobbet ved siden av studiene mine, men det skal ikke være slik at alle må være nødt til det, sa Unneland.
Han sier at det er to ting som er klart viktigst for studentenes økonomi; studiestøtten og en storstilt studentboligbygging.
– Vi kjenner medisinen. Dette er fullt mulig å få til. Det kan styres, og det handler om politikk, uttrykte den nyvalgte lederen av SU sitt studentlag i Bergen.
– Frp vil ha skatt- og avgiftskutt
Sara Økland (FpU) var enig i disse to tiltakene, men vil også ha skatte- og avgiftskutt.
– Frp er for avgiftskutt på varer og tjenester som studenter er storforbrukere av. Vi vil heve frikortbeløpet slik at studentene kan sitte igjen med mer av pengene de tjener om sommeren, sa Sara Økland.
Andreas Unneland mente at dette er en strategi som er dårlig for studentene på sikt.
– Vi som studenter er større mottakere fra statsbudsjettet gjennom de velferdsordningene vi får, enn det vi betaler inn i skatt og avgifter, så dette vil vi tape på, argumenterte han.
– Tre fjerdedeler går til bolig
Med dagens boligsituasjon i Norge kan man ikke ha en ordentlig debatt om studentøkonomi uten at deltakerne kommer inn på studentenes boutgifter.
– Tre fjerdedeler av studentenes økonomi går til boutgifter, argumenterte Jin Sigve Mæland som er studentpolitiker og representant for HF-listen i Velferdstinget.
Alle i panelet var for studentboliger, men Økland (FpU) og Unneland (SU) hadde ulike syn på hvorvidt myndighetene skal betale private utbyggere for å bygge ut disse.
– SV er for at det er Studentsamskipnaden som bygger ut boliger. Et eventuelt overskudd går da til andre velferdstilbud til studentene, sa Unneland (SU).
– Jeg er ikke så redd for at private utbyggere kan tjene noen kroner på studentboliger hvis det kan føre til at studentene får tak over hodet, uttrykte Økland (FpU).
Både i pose og sekk – en god strategi?
Jin Sigve Mæland mener alle partiene er for dårlig på å gjennomføre politikk med tanke på en bedre studentøkonomi.
Ettersom alle partiene sier de er for et tiltak som vil bedre studentøkonomien, ble Mæland utfordret på hvorfor det da ser ut til å være så vanskelig å vinne igjennom med en forbedring som han og andre studentpolitikere er fornøyd med.
– Ville det vært bedre om studentorganisasjonene for eksempel konsentrerte seg om studentboligbygging, i stedet for å prøve å få både elleve måneders studiestøtte og økt boligbygging, spurte ordstyreren.
-Nei, det er viktig at vi fortsetter å kjempe for begge deler, svarte Mæland.
Han la til at han mener kampen om studiestøtten ikke er vunnet før den både blir utbetalt i elleve måneder samtidig som den knyttes til grunnbeløpet i Folketrygden, også kalt G.
Mæland og studentorganisasjonene ønsker dette tiltaket ettersom studiestøtten automatisk da vil følge den økonomiske utviklingen i samfunnet for øvrig, i stedet for at studentene må kjempe om økninger hvert enkelt år.
