I september ble KrF, FrP og Høyre enige om en avtale som skal sikre fastleger muligheten til å reservere seg fra aborthenvisning. Debatten lot ikke vente på seg, og har blitt den store kampsaken på årets kvinnedag.
En av hovedparolene 8.mars er reservasjonsretten og engasjementet rundt saken har ført til rekordoppslutning på markeringer rundt om i landet. I Bergen møtte omtrent 4000 mennesker opp, og mange av de hjemmelagde plakatene omhandlet reservasjonsretten. Dette mener medisinstudent Åse Bjorvatn er en feilprioritering, og ønsker å flytte fokuset til de store temaene som undertrykker og diskriminerer kvinner over hele verden.
– Jeg skulle ønske vi kunne omgjøre 8.mars fra å være en kvinnedag til å bli en anti-diskrimineringsdag der vi sammen sto opp og kjempet mot diskriminering.
Et mangfold av kampsaker
Gynekolog og en av hovedtalerne ved 8.mars-markeringen i Bergen, Mette Løkeland, påpeker at årets parole har mange andre viktige temaer, selv om reservasjonsretten er det store samtaleemnet blant befolkningen.
– Hvis du ser parolelisten til 8.mars, så er det mange temaer som er dekket og også blant hovedtalerne skal snakke om forskjellige temaer. Det blir også snakket om vold mot kvinner, kampen for å beholde sexkjøpsloven, rett til heltidsarbeid. Men det er slik at politikerne vi har i dag har fått kvinnene ut for å demonstrere og det er på grunn av reservasjonsretten.
Fastlegens samvittighet
I loven om svangerskapsavbrudd, også kalt ‘abortloven’, heter det i §14: Regionale helseforetak skal organisere sykehustjenesten slik at kvinnen innen helseregionen til enhver tid kan få utført svangerskapsavbrudd, … Ved organiseringen skal det tas hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep.
I 2011 valgte Helse- og omsorgsdepartementet å klargjøre for loven og sendt ut følgende rundskriv: Allmennleger og fastleger tilknyttet den kommunale helse- og omsorgstjenesten har i dag ingen lov- eller forskriftsfestet rett til å reservere seg av samvittighetsgrunner. Dette gjelder for eksempel oppgaver knyttet til prevensjon og familieplanlegging samt henvisning til assistert befruktning eller abort.
Dette mener Åse Bjorvatn er sakens kjerne. Hun mener det er mulig å ta vare på pasientens rettigheter samtidig som det er rom for legers samvittighet.
– Når det gjelder liv og død-spørsmål tenker jeg det er viktig for helsevesenet at leger har mulighet til å være tro til sin egen overbevisning. Jeg opplever reservasjonsmuligheten som det kompromisset som ivaretar både pasientrettighetene og hensynet til legens samvittigheten. For abortloven står fast og alle grunnleggende pasientrettigheter står fast, og det er fullt mulig å kombinere ved fleksible løsninger lokalt.
Historien bak reservasjonsrett
Siden loven ble innført i 1975 har allmennleger hatt lov til å reservere seg fra å utføre abort av samvittighetsgrunner, i tillegg har visse leger reservert seg fra å henvise pasienter. Dette har det i over 30 år blitt gitt rom for av norske helsemyndigheter. I november 2011 slo Regjeringen fast at at norske fastleger ikke har frihet til å følge sin egen samvittighet i møte med etiske kontroversielle helsetjenester. 6. juni i fjor vedtok Legeforeningen å støtte reservasjon for henvisning og behandling knyttet til liv og død. 30. september bestemmer KrF, FrP og Høyre seg for å følge Legeforenings vedtak.
