Med bakgrunn fra trash-metall, jazz og progrock, har Stian Økland tatt steget videre med musikinteressen. Da han for tolv år siden bestemte seg for å begynne å spille gitar, var det lite som skulle tilsi at han i løpet av et knapt tiår skulle komme til å interessere seg for opera.
Etter et år studiespesialisering på videregående skole, ble det klart at det var for kjedelig. Stian bestemte seg for å bytte over til musikklinjen på Langhaugen vgs. Der hadde han gitar som hovedinstrument, og planer om å utdanne seg som jazzgitarist ved Griegakademiet.
— Som med alle ting er det jo lettere sagt enn gjort, sier Økland om planene.
For tre år siden bestemte Stian seg for å finne ut om han kunne synge, og det viste seg at han hadde potensiale til å bli veldig flink. Nå går dagene mye i egenøving for å nå målene.
— Jeg kjenner på det at de andre i kullet mitt er 20 år, men samtidig begynte jeg jo selv med opera som 20-åring.
Kunne ikke forestilt seg en tilværelse uten musikken
I spørsmålet om et liv uten musikk, var svaret enkelt. Det er ikke mulig å forestille seg. Famlende etter ord kommer Stian fram til at uten musikk, måtte han i alle fall gjort noe kreativt. Når det gjelder å slappe av, slipper han heller ikke unna musikken.
— Jeg er som regel omgitt av musikk hele tiden. Hjemme hos mine besteforeldre er det en stor klokke jeg har tatt meg selv i å tromme til i flere timer, ler han.
Det eneste som gjør han lei av musikken er at det er tidkrevende, spesielt når man har ambisjoner å være i verdensklasse.
— Det er så mye å ta for seg at man kan bli handlingslammet.
