En kjølig novemberkveld holder Kvarteret og Immaturus dørene åpne, og forestillingen de inviterer til er Mikrolyd. I storelogen er lyset slått av og publikum blir med begrensede lyskilder ført inn i et lite scenerom. To aktører, Karina sletten og Jonas Røyneng, sitter klar for å formidle lyder og ord til publikum, med hørselen som den dominerende mottakeren av inntrykkene i forestillingen.
Elise Tunstrøm er hjernen bak prosjektet. Hun ønsker å formidle noen tanker om ting og sanseuttrykk som vi går glipp av i hverdagen, samt å undersøke konstruerte deler av virkeligheten vi ser på som naturlig.
Teksten er opparbeidet med at de både Elise, Karina og Jonas har sittet og synset om diverse tanker og temaer. I etterkant har Elise valgt ut det hun synes passet best med det hun ville formidle.
– Jeg fikk Karina og Jonas til å sette seg ned og spille inn noen samtaler i Garageband, der de skulle prate veldig rolig om temaer jeg hadde gitt dem. Hele forestillingen består altså av samtaler som blir gjenskapt av utøverne. De spiller ikke roller. Hvis de spiller noe, spiller de ideer.
