Høgskolen i Bergens store prosjekt om samlokalisering av høyskolen på Kronstad i år 2014, har vist seg å ikke kunne bli en realitet. Med bare ett år igjen til deadline, viser det seg derimot at selv om Møllendalsveien beholdes, er det ikke tatt høyde for studentveksten, og plassmangel er fremdeles et problem.
Drømmen om samlokalisering
Høgskolen i Bergen ble etablert i 1994. Etableringen slo seks ulike høyskoler sammen til en. Selv om høyskolen i teorien nå var en samlet skole, var de fremdeles spredd utover en rekke ulike geografiske streder. Allerede fra samme år Høgskolen i Bergen ble etablert, satte de igang en prosess for å samle hele høyskolen på en plass. En drøm som skulle vise seg å ta hele tyve år.
I løpet av den tyve år lange prosessen har det vært mye frem og tilbake om lokaliseringen, ressurser, bevilgning også videre. Allerede i 2001 ble det bestemt at høgskolen skulle plasseres på Kronstad, likevel var det ikke før 2011 byggingen startet. I mellomtiden jobbet høyskolestyret med å få godkjent et tilleggsarealet slik at alle studenter og ansatte kunne flyttes til kronstad. Denne søknaden tilsier at høyskolen allerede da var klar over at det godkjente arealet for nybygget ikke ville kunne føre til en total samlokalisering. Siden søknaden om et tilleggsarealet enda ikke er besvart, har det nå blitt bestemt at omkring 1000 studenter skal ha studiehverdagen sin i Møllendalsveien. Dette mener både studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen og studentene er svært negativt.
– At høyskolen må fordeles på to steder er svært dumt. Det vil heller ikke bli plass til de allerede går her i dag, så det blir en stor utfordring for høyskolen, forteller leder av studentparlamentet ved HiB, Anders Kvernmo Langset.
Et uoppklart regnestykke
Plassmangel i det nye høyskolebygget i Bergen har vært et svært omdiskutert tema i flere år. Det nye bygget på Kronstad rommer 4400 studenter, mens Møllendalsveien bare 1000. Da HiB i dag har cirka 7000 studenter, samt regner med å ha en økning i 2014, er dette et regnestykke som fremdeles ikke går opp.
Direktør ved Høgskolen i Bergen, Audun Rivedal, er likevel positiv, og mener at plassmangel ikke vil bli et problem så lenge man er fleksible.
– Det vil alltid ligge en buffer med dette med studenter. Mange av våre studenter ofte i praksis, samt alle vil ikke være der samtidig. Vi tror derfor vi vil kunne balansere 7000 studenter fordelt på de to byggene på en god måte, sier Audun Rivedal.
Kvernmo Langset mener derimot at dette er en svikt fra bygningsmassens side.
– Det viser helt klart at bygningsmassen ikke har tatt høyde for studentveksten. Det blir stadig flere studieplasser, men bygningsmassen følger ikke etter, sier studentparlamentslederen.
Da BSTV spør direktøren, Audun Rivedal, om hvordan de havnet i denne situasjonen, påpeker han at det er tyve år siden planleggingen startet, og mange år siden Kronstad ble bestemt som sted for samlokaliseringen. Da det blir mer og mer populært å ta en utdanning ved høyskolen, har de av den grunn vokst litt ut av den opprinnelige plassen. Derimot mener han selv at høyskolen nå har gjort deres del av jobben, og håper derfor på hjelp til å balansere den stadige studentveksten.
En endring i undervisningsformene
Både leder av studentparlamentet og høyskoledirektøren er usikre på fremtiden til høyskolens undervisningsformer.
– Vi har mindre plass å boltre oss på nå enn før, og det kan derfor hende det blir en liten forandring fra de undervisningsformene vi er vant med. Dette kan bety at vi må gå over til mer digitale undervisningsformer. Hvor stor forandring det blir må vi nok vente å se, men det er sikkert at bygget vil komme til å utfordre oss, sier høyskoledirektør Rivedal.
Kvernmo Langset påpeker likeså at når bygget må romme nesten 2000 flere studenter enn det bygget er dimensjonert for, vil dette komme til å få konsekvenser for undervisningen. Med dette mener han at sjansen er der for færre forelesninger, mer selvstudie og mindre veiledning.
Ønske om et tilleggsbygg
Studentparlamentet ved høyskolen mener det er helt nødvendig med et tilleggsbygg på Kronstad, som også tar høyde for studentveksten.
– Vi forventer at høyskolen skal få tilskudd til et nytt bygg. Det ønskelige er et høyskolebygg hvor alle kan få plass, slik at ikke studentene blir spredt over to studieplasser slik som det kommer til å bli i 2014, sier Kvernmo Langset.
Også høyskolen påpeker nødvendigheten for bevilgning til enda et bygg ved Kronstad.
– Vi kommer til å fortsette å vokse. For å kunne balanserer veksten, er et til bygg helt essensielt, forteller Rivedal.
