Strykprosenten på universitetene i hele landet går nedover. Dette mener studentorganisasjonene at ikke nødvendigvis er positivt. – Finansieringsordningen fungerer, svarer Tora Aasland.
Norsk Studentorganisasjon (NSO) og Studentparlamentet ved UiB mener at resultatbasert finansiering av høyere utdanning kan fungere mot sin hensikt. Dette var et hett tema under torsdagens debatt om utdanningskvalitet i regi av Studentersamfunnet.
– Det er problematisk at Universitetet i Bergen har økonomiske intensiver til å unngå å stryke studenter, sier leder i Studentparlamentet ved UiB, Livar Bergheim.
I dag er fordelingen 60/40, hvor 60 prosent av midlene er en ubetinget grunnbevilgning. De resterende 40 prosentene får unviersitetene to år etter, avhengig av hvor mange studiepoeng studentene deres produserer.
Unige om virkningen
Nylig avgått minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, mener dette er et godt system som skaper grunnlaget for økonomien til de norske universitene.
– Om man går bort fra dette systemet kommer man til å tape masse penger. For det er et fantastisk system som uten rammer gir universitetene muligheter til å få et styrket økonomisk grunnlag, forteller Aasland
Til tross for dette, mener Livar Bergheim likevel at systemet bør endres, da det er for lett å utnytte.
– Man har jo hørt eksempler på at sensorer har fått beskjed om at de må stryke færre. Vi frykter at terskelen for å stryke studenter blir lavere på grunn av at universitetene ikke vil tape penger, sier Bergheim.
Rektor positiv til gjennomgang
NSO har ønsker en snarlig endring av systemet.
– Man burde endret det slik at det blir en mye mindre insentivdel. Realiteten er at det nå ser ut som at konsekvensene av systemet er at man tar inn for mange studenter og man er mer opptatt av å få dem gjennom enn hva innholdet i studiet er, sier leder Kim Kantardjiev.
Rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo aviser at dette er et problem.
– Vi henter for det meste inn eksterne sensorer, så UiB har ingen kontroll over hvorvidt studentene får strykkarakter eller ikke, sier Grønmo.
Likevel mener han at man godt kan se på om det trengs en endring i systemet.
– Jeg synes vi skal se på om det bør ligge mer i grunnbevilgningen, og at mindre av det vi får over statsbudsjettet skal være knyttet til studentenes resultater, sier Grønnmo.
