Den nye ordningen har fått ulike reaksjoner. John Andre Kongsvik i Unge Høyre Hordaland skjønner at studenter er frustrerte, men mener likevel Lånekassen sin lån- og stipendordning er av egen klasse.
– Når utenlandske studenter hører om ordningen vi har i Norge har de jo lyst å flytte hit. Norske studenter har det veldig bra, påpeker han.
Han tar selv en bachelorgrad i markedsføringsledelse ved handelshøyskolen BI i Bergen.
Finnes bedre løsninger
Kongsvik får motstand fra lederen av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, som mener man kunne funnet andre løsninger for å få flere til å ikke droppe ut av studiene.
– Det finnes andre tiltak man kan iverksette, som for eksempel å forbedre fadderukene, sier han.
Han trekker også frem den psykiske helsen som en viktig del av studentenes hverdag, og tror dette kan ha en negativ påvirkning.
– Årets nylig publiserte Helse- og trivselsundersøkelse (SHoT 2018) viste at hver fjerde student sliter, og jeg tror absolutt dette kan bidra til å øke presset og forverre dette. Istedenfor å straffe burde man og drive forebyggende arbeid for studenters psykiske helse, forklarer han.
Kongsvik i Unge Høyre er imidlertid uenig i at endringen kan forverre studentenes psykiske helse.
– Det at unge sliter er ikke bare noe som gjelder studenter, men flere aldersgrupper i samfunnet generelt, og da må man heller jobbe for å endre den holdningen, mener han.
Slår et slag for studentene
Madelen Holst studerer første året på sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, og hadde forrige uke en kronikk på trykk i Aftenposten sin si;D-spalte. Selv om hun allerede er i gang med studiene, har hun selv erfart det å velge feil.
– På videregående opplevde jeg å måtte bytte linje, og mener man må ha muligheten til å prøve og feile. Det er vanskelig å vite hvilken retning man skal velge i en alder av 19 år, påpeker hun.
Kongsvik i Unge Høyre mener det kan være bra for de fleste å ta et friår etter videregående for å tenke og samtidig kunne tjene penger, snarere enn å prøve flere studier.
– Jeg begynte selv på UiB og det gikk ikke så bra. Da sluttet jeg etter et halvt år, sier han, og legger til at han i løpet av året ikke fikk stipend men hadde deltidsjobb og bodde hjemme.
Både Holst og Klæboe mener likevel at regjeringen nå setter økonomi over kunnskap, tror forslaget vil virke mot sin hensikt.
– Folk vil nok være helt sikre på hva de velger, og kan ende opp med å bruke like mange år på å komme seg ut i jobb fordi de vil unngå mye gjeld, understreker de.
Kongsvik presiserer at innstrammingen bare er en smakebit av det man vil se i de kommende årene, uansett hvilke partier som sitter i regjering.
– Det er slik at vi må kutte for å kunne ta vare på og sikre andre velferdstjenester. Noen vil alltid rammes og reagere, men det er dette som er politikk. Man må ta tak i det som ikke fungerer, avslutter han.
