I kantinen på samfunnsvitenskapelig fakultet virker det derimot som man ikke bekymrer seg nevneverdig. De studentene BSTV snakket med visste ikke særlig mye om det nye direktivet.
– Jeg hadde faktisk ikke hørt om det før nå, sier Gina Farsirotos Prebensen.
Hennes medstudenter Even Sørtveit og Øyvind Matre hadde heller ikke hørt mye om direktivet. På spørsmål om hva de tror blir konsekvensene av direktivet er alle tre usikre, men alle tror at det kan komme til å gå utover den individuelle kommunikasjonen i blant annet sosiale medier.
Ikke endelig bekreftet
En som vet mye om direktivet, er direktør for internett og nye medier i interesseorganisasjonen IKT Norge, Torgeir Waterhouse. Han mener at mye enda er usikkert, spesielt når det gjelder konsekvensene av direktivene. Han understreker også at prosessen for å få direktivet gjennomført enda ikke er fullført.
Waterhouse forteller at bakgrunnen for direktivet er at man ser at Internett i stor grad brukes til å på ulike måter distribuere rettighetsbelagt materiale.
– Det man nå gjør er å oppdatere regelverket slik at det skal fungere best mulig å beskytte opphavsretten, sier han.
Særlig skepsis til to artikler
Artikkel nummer 11 og 13 har fått ekstra mye negativt fokus blant skeptikerne. Waterhouse forklarer at artikkel 11 sier noe om betaling når ditt materiale blir tatt i bruk av noen, mens artikkel 13 sier noe om ansvar hos nettjenester for å passe på at materiale ikke legges ut uten tillatelse.
– Da er det særlig konsekvensene av artikkel 13 som diskuteres, om hva som kommer til å skje når nettjenester som Google og Facebook må automatisk sensurere for å finne ut hvilket innhold som er lov å legge ut.
Waterhouse nevner uttrykket falske positive. I denne sammenhengen vil det si at innhold som egentlig er lovlig å legge ut, blir gjenkjent som ulovlig av algoritmene som må iverkesettes, og at lovlig innhold på den måten blir sensurert bort.
Internett lever videre uansett
Men selv om Waterhouse ikke avviser at det kan bli store forandringer, mener han at det er sterkt overdrevet å snakke om internetts død.
– De verste scenarioene er at man kan skape store problemer. Man kan man hindre for innvasjon, og det kan hindre folk å utøve sine rettigheter når det gjelder hva de har lov til å legge ut. Døden til internett er langt unna dette. Problemene kommer nok til å ramme enkeltbrukere i enkeltsituasjoner enn å ramme hele internett, mener han.
