– Det at Rafto-stiftelsen gir oss denne prisen, betyr veldig mye. Det er en anerkjennelse av at vi er legitime menneskerettighetsforkjempere, sier Raftoprisvinner Yanar Mohammed.
Hun forteller at prisen gjør at myndighetene tenker seg litt ekstra om før de kritiserer arbeidet som hennes organisasjon, Organization for Womens Freedom in Iraq (OWFI), driver med. Organisasjonen jobber for å bekjempe undertrykkelse, og særlig vold, mot kvinner i Irak.
– I Irak er det slik at en mann har en lovfestet rett til å «disiplinere» sin kone dersom hun er ulydig mot hans krav, forteller den irakiske kvinnen.
Menneskerettighetsforkjemperen sier videre at hun har tro på at man kan ta viktige steg i 2017.
– Jeg tror at det første steget vi kan ta i 2017 gir oss muligheten til å jobbe enda sterkere i årene som kommer. Men vi er helt avhengig av støtte, sier hun.
Ekstremister i regjering
Mohammed forteller at da krigen i Irak brøt ut førte det til at flere politikere med ekstreme holdninger kom til makten.
– Noen av de er ikke så veldig langt unna ISIS i sine politiske syn, forteller Mohammed.
– Disse ekstreme dukket ikke opp i et vakuum. De ble gitt makt, mener hun.
Hun legger til at før krigen hadde kvinner flere rettigheter enn hva man har i dag. En av disse rettighetene var retten til å studere. Mohammed forteller at Irak på et tidspunkt var det landet i regionen som hadde høyest andel av kvinner med utdannelse.
– Irak hadde en utdanningsrate blant kvinner på rundt 40 prosent, forteller hun.
Krigsforbrytelser straffes utilstrekkelig
FNs tidligere høykommissær for menneskerettigheter, Navanethem Pillay, forteller at enda en del av problemet er at tilfeller av voldtekt og seksuell vold ikke etterforskes og dømmes skikkelig.
– Det man har sett er at i de tilfellene hvor juryen består utelukkende av menn, så straffes drap mye strengere enn voldtekt, sier Pillay.
– Det virker som kvinner, selv om de ikke selv har vært utsatt for overgrep, har en forståelse av hvordan det er å bli utsatt for noe slikt, sier den tidligere høykommissæren.
På det grunnlag mener hun det er viktig at man jobber for å få en kvinnelig deltakelse i flest mulig saker. Hun har selv hørt flere vitneskildringer som beskriver hvor grusomme disse overgrepene kan være.
– Det er ingen tvil om at disse overgrepene får alvorlige konsekvenser for de som rammes. Liv blir ødelagt, understreker Pillay.
