– Akkurat nå gruer jeg meg, for to timer siden satt jeg hjemme og gruet meg enda mer, sier regissør Anders Løkeland Slåke i forkant av premieren på Studentteateret Immaturus’ nye forestilling.
«Til Ord Skal Du Bli» er Studentteateret Immaturus sin hovedproduksjon høsten 2016 og har premiere på Det Akademiske Kvarter lørdag 15. oktober. Stykket er skrevet og regissert av førstegangsregissøren Anders Løkeland Slåke.
– Det har vært utrolig spennende og veldig lærerikt å prøve seg som regissør, forteller Løkeland Slåke.
Han har selv jobbet med «Til Ord Skal Du Bli» siden mai, men selve produksjonen har bare foregått de siste sju ukene, siden Immaturus sin lanseringsfest i august.
Føler dragning mot teater
Anders Løkeland Slåke studerer medievitenskap og skal begynne å skrive masteroppgaven neste år.
– Jeg kommer til å fullføre masteren, men merker jo at jeg har en veldig dragning mot teaterverdenen. Tidligere har jeg vært skuespiller og manusforfatter og nå har jeg også prøvd meg som regissør, og regissørrollen er kjempevanskelig. Jeg har jobbet hele prosessen med å finne ut hva som er min rolle. Jeg har til og med hatt en tendens til å ta på meg litt mer enn det jeg egentlig trenger.
Et melankolsk stykket
– «Til Ord Skal Du Bli» er en melankolsk forestilling og handler om en mann som finner et gammelt og glemt brev som trigger en hjemreise. Etter å ha vært borte i fire år, finner mannen hjemstedet forandret. Mye har skjedd siden sist han var der og ting er ikke slik han forventet, forteller regissøren.
Løkeland Slåke håper på masse publikum og god stemning.
Den vanskelige regissørrollen
At stykket på scenen, altså produktet av et samspill mellom musikk, skuespillerstil, estetikk, fargebruk osv., fungerer som helhet, er en regissør sitt hovedansvar.
– Du har en stor og god plan for hvordan ting skal bli, det er som en robot eller et Frankenstein-monster du har skapt og jobbet med, som på premieren skal settes til livs. Da håper jeg bare at alt fungerer slik det skal og at alt er godt nok forberedt slik at vi ikke mister kontrollen, sier Løkeland Slåke om regissørrollen og stykket.
– Jeg har også lært at min visjon som enkeltperson, på ingen måte alltid er den objektivt beste, sier regissøren og smiler.
I siste liten
– På papiret skal man vel ikke egentlig gå igjennom så mye av stykket på premieredagen eller forandre noe etter generalprøven, men det kan jeg ikke love at vi holder oss til, sier Løkeland Slåke lurt.
Stykket ble ikke iscenesatt før tre dager før premieren og første gjennomgang med musikk var på generalprøven.
– Fram til de siste dagene har vi øvd på et gammelt klasserom. Der hadde vi ikke rekvisitter så skuespillerne måtte late som en plastflaske var en kaffekanne. En liten stund senere kunne den samme flasken bli brukt som for eksempel en paraply, forteller regissøren med et smil.
