Med utstillingen Sølvskatten 1816 viser KODE hva sølvet har betydd for Norge som nasjon – og for bergensere.
Med etableringen av Norges nasjonalbank i 1816 skulle grunnfondet i banken være på mellom 2 og 3 millioner specidaler i sølvverdi, og det skulle komme inn i form av sølvgjenstander eller mynter med sølv i.
I første omgang var det et håp om at personer og bedrifter som hadde midler til overs skulle bidra til å sikre stabiliteten til banken og dens valuta, og dermed støtte den unge nasjonen Norge som ble selvstendig stat med egen grunnlov bare to år tidligere.
Når det viste seg at bidragene som kom inn ikke ville være tilstrekkelig, ble det bestemt at det resterende skulle hentes inn med tvang.
— Her i Bergen går det faktisk veldig bra. Bergen er Norges største by og har den rikeste delen av befolkningen. Men på Østlandet i Hedmarken blir det bondeopprør. Der bestemte man at alle skulle bidra, og da ender det med opprør, sier Lars Voss Sørhus, formidler ved Bymuseet.
Lange tradisjoner for sølv
I utstillingen blir man presentert for sølv som betalingsmiddel, sølvgjenstandenes symbolverdi og hva sølv betydde for folk på den tiden.
— Vi synes det er spennende å kunne vise gjenstander på en helt ny måte, hvor vi ikke bare snakker om det estetiske, men også harde fakta – hva sølv er og hvordan det har blitt brukt i flere sammenhenger, forklarer Line Daatland, sjef for kunst og design ved KODE.
I Bergen var det 876 personer som bidro til sølvfondet – 772 kjøpmenn og 104 kjøpkvinner. Og i utstillingen blir vi kjent med sju bergensere som ga små og store bidrag av det de kunne ofre for å støtte nasjonen.
Engasjementet og interessen vår for sølv ser ikke ut til å ha avtatt siden den gang.
— Norges befolkning er den dag i dag fremdeles veldig glad i sølv og vi har det høyeste antall sølvgjenstander per kapita i verden, som gjenspeiles i gaver i forbindelse med dåp, konfirmasjon og bryllup, forteller Line Daatland
Tillit til betalingsmidlene er også et av temaene som belyses i forhold til datidens fysiske verdigjenstander og nåtidens virtuelle økonomi.
Et samarbeidsprosjekt
Sølvskatten 1816 er et samarbeidsprosjekt mellom KODE, Universitetsmuseet i Bergen og Bymuseet. Utstillingen er KODEs bidrag, Universitetsmuseet har laget en publikasjon kalt «Byrde og Berikelse – Sølvskatten 1816-2016» og Bymuseet har laget en app hvor man kan besøke noen av stedene bidragsyterene bodde i bykjernen, og bli bedre kjent med dem via bilder og fortellinger.
For å virkelig sette fart på nye Norge og markere seg som egen nasjon med fremtidsutsikter spilte sølvskatten og personene som bidro en sentral rolle for veien videre.
— Dette var en viktig begivenhet for å beholde Norge som et selvstendig land. Så det er nok en god del patriotisme inne i dette, sier Lars Voss Sørhus.
