Hvert år i mai oppdaterer Statistisk Sentralbyrå (SSB) statistikken på landets studenter sin evne til å opptjene studiepoeng. I år ble tallene fra studieåret 2014-2015 offentliggjort, der 8,4% – drøyt 15 500 tilfeller – ikke produserte et eneste studiepoeng. Dette har pustet nytt liv i ideen om at «studentsnylteren» fortsatt utgjør en betydelig del av denne gruppa.
Denne «sovende» studenten, som kun søker seg inn på studier for å oppnå studentstatusen slik at de kan nyte godt av de økonomiske fordelene dette medfører, anerkjennes derimot ikke i høy grad av administrasjonen på Universitetet i Bergen (UiB) og Høgskolen i Bergen (HiB). Dette begrunnes med de gode sikkerhetsrutinene de har for å avdekke en slik inaktivitet.
– For studenter som ikke har tatt noen eksamener første semester så er det prosedyrer på fakultetene som følger opp disse, slik at de blir kalt inn til et intervju med en studierådgiver for å forklare studieprogresjonen sin, opplyser viserektor for utdanning ved Rektors kontor, Oddrun Samdal.
Hun mener videre at det er heller frafall i fagene som er hovedgrunnen til disse høye tallene, og ikke at noen med uærlige hensikter velger å utnytte systemet. Derfor ligger fokuset på gi ut informasjon til studentene og rikelig med veiledning både før studiestart og underveis.
På HiB er det alle de obligatoriske arbeidsaktivitetene som er avslørende:
– Ferdighetstrening, laboratorieøvelser og praksis gjør elevene veldig synlige for lærerne, slik at du vil oppdage om studentene ikke er der, sier Kristin Ravnanger, utdanningsdirektør ved HiB. Samtidig må man verne om rettighetene til studenten, for en student kan stryke på en eksamen tre ganger før de må opp til vurdering for et fjerde forsøk. Blir det ikke innviet, mister de studieretten, forteller hun.
Nettopp på grunn av et studieløp som krever oppmøte av studenten, så tror Ravnanger at profesjonsskoler som HiB ikke er særlig utsatt for tilfeller av studentsnyltere.
At en student velger å ikke fullføre studiet gjør likevel at de opptar en plass for noen andre. Samdal meddeler at en student koster mellom 30 000 og 100 000 kroner, og når studenten hopper av studiet, er dette en investering Kunnskapsdepartementet aldri får tilbake. I studieåret 2014-2015 utgjorde dette et beløp på mellom 465 millioner og 1,5 milliarder kroner.
