To ganger i uken møtes idrett og fantasi på Studentsenteret når BSI Rumpeldunk har sine treninger. Det var en vennegjeng på det medisinsk-odontologiske fakultet som først startet med sporten, men nå har de utvidet tilbudet til hele universitetet.
Begynte på medisinsk fakultet
Nestleder i BSI, Remi Neverdal Birkenfeldt, forteller at han og en venninne hadde sett at de hadde et lag i Trondheim. Da tenkte de at de ønsket å starte opp et lag i Bergen. Det ble starten for BMI Rumpeldunk. – Som så mange barn av 90-tallet er også vi veldig glad i Harry Potter, sier Birkenfeldt.
Etter hvert kom også flere spillere til, og nå har laget byttet navn fra BMI Rumpeldunk til BSI Rumpeldunk. Det har de gjort for å kunne gjøre seg mer tilgjengelig for alle studenter, også utenfor det medisinsk-odontologiske fakultet. – Vi har ikke rekruttert så mange det første året. Men nå kan vi rekruttere fra hele UiB og HiB, forteller nestlederen.
Birkenfeldt forteller at spillet går ut på at man springer rundt med pinner mellom beina, mens man prøver å score en ball gjennom en av tre sirkler som står plassert i hver ende av banen. Samtidig må man unngå å bli tatt av en blå ball som motstanderlagets spillere prøver å kaste på deg.
Dersom man blir truffet av den blå ballen må man løpe tilbake til sine egne målringer og berøre en av dem for å kunne være aktiv i spillet igjen. – Å score er vel hovedmålet i sporten, slik det er i mange sporter. Men rumpeldunk er mye gøyere enn andre idretter, mener Birkenfeldt.
Ikke ulikt fantasiversjonen
Han sier at virkeligheten ikke skiller seg noe særlig fra filmenes og bøkenes versjon av rumpeldunk. – Vi kan naturligvis ikke fly, men alt annet er helt likt, sier han og legger til at spillet også er mindre brutalt i virkeligheten enn på film. – Vi har opplevd en brukket tå, men det er det, forteller nestlederen.
Nylig hadde laget en del introduksjonstreninger. En av dem som dukket opp der, var barneskolelærer Ingrid Nøttveit. Hun og romvenninnen hennes ble med fordi de begge er store fans av Harry Potter. Nøttveit var veldig begeistret over spillet. – Det var kjempegøy. Mye gøyere enn jeg hadde trodd, sa hun.
Birkenfeldt mener at det aller beste ved rumpeldunk er folkene som spiller det. – Det er en ufattelig gøyal og uhøytidelig gruppe mennesker som bare elsker å ha det gøy. Det er den minst uhøytidelige sporten som finnes, uten at det bare blir tull, forteller Birkenfeldt.
Komplekst og enkelt på samme tid
Nøttveit trakk frem enkeltheten som det beste ved rumpeldunk. I tillegg synes hun reglene var spennende. Birkenfeldt forteller at regelboken for rumpeldunk er tykkere enn regelboken for fotball. – Hvis man skal kunne alle reglene er det veldig mye å sette seg inn i, men vi er ikke på langt nær på det nivået ennå, forteller han.
– For å like rumpeldunk må man kanskje være litt nerd, mener nestlederen. Han tror det kan være en av grunnene til at klubben ble startet nettopp på medisinsk-odontologisk fakultet. – Og som man lærer i statistikken så er det jo slik at bare man er mange nok, så finner man alltid noen som har like interesser, legger han til.
Både Nøttveit og Birkenfeldt er klare på at spillet er for alle, men at det er en god fordel å ha entusiasme for Harry Potter. – Hvis du vil spille en sport som ikke er veldig «sportslig», så er rumpeldunk definitivt sporten for deg. Men det er naturligvis lov å være veldig flink også, sier Birkenfeldt.
