Både UiB-rektor Dag Rune Olsen og daglig leder for SiB Karrieresenter, Rønnaug Tveit, påpeker at arbeidsmarkedet forandrer seg raskere enn tidligere.
Studentene tilpasser seg arbeidsmarkedet
Tveit forteller at man ser at de som søker seg til høyere utdanning tenker på arbeidsmarkedet.
– Folk søker seg i størst grad til de tryggeste jobbene, sier hun og bruker økningen ved lektorutdanningen som eksempel. Videre forteller hun at SSB fører statistikk som skal kunne gi prognoser for hvordan fremtidens arbeidsmarked vil se ut.
– Men man kan ikke føre statistikk på alt, slik at f.eks var det umulig å forutse at arbeidsmarkedet nå er spesielt vanskelig for ingeniører, sier hun. Tveit er veldig klar på at de som tar høyere utdanning ikke utdanner seg til arbeidsledighet.
– Selvfølgelig gjør man ikke det, selv om det vil være vanskeligere for noen enn for andre å få seg en jobb. Alle får en jobb til slutt, sier Karrieresenter-lederen.
Mastersyken er en mangelsykdom
Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, er positiv til den økte mengden søkere til sin utdanningsinstitusjon.
– Vi må si oss ganske fornøyd med søkertallene. Grunnet mer usikkerhet på arbeidsmarkedet var nok også de økte søkertallene forventet, sier Olsen.
Han nevner at det har vært snakket om mastersyken i noen år, men mener slike tanker er helt feil.
– Dersom man kan snakke om mastersyken, så er den i så fall en mangelsykdom, mener rektoren og legger til at han tror at det utdanningsnivået Universitetet gir, jevnt over er tilpasset det samfunnsbehovet man ser.
Mer generisk kunnskap
Olsen tror på at generisk kunnskap er noe som alltid vil være nyttig på arbeidsmarkedet.
– Når vi ser på arbeidsmarkedet, så må vi vurdere om vi skal erstatte spesialiserte studier med studier som i større grad er generiske. Det kan gi en fordel når arbeidsmarkedet endrer seg, mener Olsen.
Både han og Tveit er enige om at akademisk kunnskap og utdanning er viktigere enn noensinne.
– I nedgangstider er det dem med lavere utdanning som ryker først, understreker Tveit Tveit.
