Tragikomedien Hypotetiske Situasjoner er regissert og skrevet av de nære venninnene Eirin Lindtner Storesund (22) og Mari Nilsen (23). Gjennom konkrete og humoristiske situasjoner setter Immaturus-stykket fokus på et alvorlig undertema. Et tema de mener alle kan kjenne seg igjen i.
Lørdag 27. februar hadde teaterstykket urpremiere på Kvarteret. Ved stykkets slutt og med fullsatt sal kunne de la følelsene blomstre til et applauderende publikum. Tårene rant etter det de selv kunne kalle en vellykket urpremiere. Under prosessen har begge de unge jentene følt på presset, men nå var tiden inne for å slippe skuldrene ned.
– Jeg har nesten ikke fått sovet i natt, uttalte regissør Eirin i forkant av premieren.
Møtte seg selv i døra
Stykkets handling utspiller seg på en scene med en hvit dør plassert i midten. Døren skal symbolisere virkeligheten på den ene siden og fiksjon på den andre siden, hvor hypotetiske situasjoner utspiller seg. Den skal forestille en metafor med rot i vår egen realitet og Eirin betegner døren som mentale og sosiale sperrer vi alle har.
– Den har noe med sosiale sperrer å gjøre, noe som stopper deg. Og som regel er det oss selv som står i veien for det vi ønsker å gjøre, fortsetter Eirin.
For Anders Hausvik beskrives denne døren som noe reelt, da han i sin hovedrolle henter inspirasjon fra egne erfaringer. Han forteller at man mange ganger kan ha unødvendige bekymringer i møte med omverden. Når man står ovenfor noe nytt, kan dette ofte framstå litt skummelt.
– Det er den redselen man kan oppleve i ukjente situasjoner, som jeg også kjenner på. Det er noe jeg tror alle kan kjenne seg igjen i, sier Anders.
Det seriøse møter det useriøse
– Du har det veldig seriøse og det useriøse i perfekt harmoni, poengterer Eirin.
Det hele utspilles med en overdrivelse og humoristisk holdning. Dette er noe regissøren mener kan gjøre teaterstykket mer seervennlig. Hypotetiske Situasjoner er en satirisk formidling av alles frykt for omverden og hvordan vi tilpasser oss sosiale situasjoner. Både manusforfatter, regissør og hovedrollen er enig i at det presenteres ulike forventinger til hvordan vi skal oppføre oss i ulike sammenhenger.
– For unge kan det være vanskelig å være seg selv, for man kan ikke vite om man oppfører seg slik andre forventer. Det blir vanskelig å holde på seg selv, forteller Anders.
Mari Nilsen forteller også at det kan være deprimerende og skummelt om man føler man mangler identitet, men at det innebærer en frihet når man har muligheten til å spille flere roller.
Har ikke funnet seg selv
Siden stykkes handling beveger seg rundt temaet identitet var det naturlig å høre om Eirin, Mari og Anders har funnet sin egen identitet. Livet er ikke statisk og på samme måte er identitet alltid i utvikling. Mari forteller svaret på hvem man er kan være flytende og at det er vanskelig å finne seg selv i et samfunn hvor vi har så stor valgfrihet. Men dette kan også føre med seg noe positivt
– Det er vanskelig å finne ut hva man vil i livet, men om man tør har man muligheten til å prøve forskjellige ting.
Eirin fastslår at hun har funnet seg selv på noen måter, men at dette er noe som er under konstant utvikling.
Hovedrolleinnehaver Anders konstanterer at han ikke har funnet seg selv, men gjør et poeng ut av at man må finne seg selv i ulike situasjoner.
– Det er litt det stykket handler om, det å finne seg selv, men også det å finne seg selv i forhold til andre.
