Den Nasjonale Scene setter opp sitt signaturstykke Vår ære og vår makt med en så stor vri at de har endret tittelen til Vår ære/vår makt. Dette er forøvrig en ny oppsetning, og omhandler mye mer enn det opprinnelige stykket.
– Nordahl Grieg etterlot seg mange skrifter, brev og upubliserte manus som Tore Vagn Lid og Cecilie Løveid har forsket på. De har gjort en fantastisk jobb med å finne frem til stoff som ikke var med i det opprinnelige skuespillet. Dette stoffet blir som en del av Nordahl Griegs kunstneriske liv og sjel, sier teatersjef Agnete Haaland.
Dette stykket er altså en sammensmeltning av det originale stykket, Nordahl Griegs liv og hendelser rundt tiden da stykket først ble satt opp ved den nasjonale scene i 1935, og flere hendelser igjennom tidene fram til nåtid i en slags parallell.
Nordahl Griegs tematikk
Nordahl Grieg kom med sterk samfunnskritikk og det originale stykket var et opprør mot kapitalismen og krigsprofitørene fra første verdenskrig hvor de utnyttet sjømenn til å forlise sine forsikrede skip for en profitt som endte i utallige døde sjømenn.
Klasseskillet er en av de store poengene i stykket og publikum er delt opp i tre deler for å illustrere dette.
– I scenografien så har vi delt inn rommet i tre deler, en del hvor Kalfaret ligger hvor publikum skal sitte i gode stoler, så har vi midtre delen som er sentrum hvor publikum sitter på litt harde parkbenker lånt av Bergen Kommune, og så har vi Nøstet som er på en måte der «plebeiene» sitter, men der ser du godt, sier Haaland.
Ett konsept for framtiden.
Konseptet av å sammensmelte forfatterens biografiske historie med sine egne verk og å dra linjer til nåtiden virker som en effektiv måte skape ny flamme til eldre stykker. Leken med scenografien i Vår ære/Vår makt er også å ta eksempel fra. Det å kunne tilby en form for innlevelse skaper ett nytt lag av dybde til ett teaterstykke visst det blir gjennomført på riktig måte.
