Når solen titter frem over fjellene i Bergen by, trigges eventyrlysten i mange av oss. Det skal reises, fotograferes, soles, spises og oppleves. Ofte går det oss hus forbi at det er vel så mye å se i hjembyen, til og med før de berømmelige solstrålene treffer.
Det kan være vel så spennende å utforske byen i eget tempo som å følge en guide, spør du oss. Bergen bærer en imponerende mengde historie, og veggene i de eldste byggene formelig sitrer etter å fortelle det de har sett. Tross store forandringer i byens fasade, har mye av historiene levd videre, slik at vi nå kan dele noen av dem med våre lesere.
Spøker det?
Hagen rundt Universitetsmuseet i Bergen er en av mange perler som oppsøkes i pent vær. Det bugner av fargerike blomster og pene utsmykninger, og danner en idyllisk møteplass for dem som ønsker et avbrekk fra hverdagen. Stedet har dog ikke alltid vært av den idylliske sorten.
I tillegg til Nordnes-området har dette vært hyppig brukt til henrettelser i sumpområdet som tidligere har ligget der. Flere har uttalt at de som barn ble nektet å nærme seg sumpen fordi en fryktet at de skulle hjemsøkes.
Historisk strekning
Svært få tenker i dag over betydningen av gatenavnene som glir forbi på skjermen på buss eller bybane. Ett av navnene med langt mer historie å fortelle enn det utrente øye ville sett, er Kalfaret. Navnet kommer av «Calvaria», som er det latinske navnet på Golgata.
De 1200 skrittene som kreves for å havne ved St. Jacobs kirkegård, også kalt Jerusalem, er den eksakte avstanden mellom de to virkelige bibelske stedene.
Hvem plasserte kanonkulen?
Flere legger merke til den lille, sorte kulen som sitter fast et stykke oppe på fremre vegg i Domkirken. Kulen er gjenstand for mye undring og beundring, samt en hel del spekulasjoner i hva som faktisk skjedde. BSTV har svaret. Den ufrivillige utsmykningen er resultat av sjøslaget mellom England og Nederland, der Bergenhus festning deltok på nederlandsk side. Kulen er kun ett av mange spor som satte seg etter festningens første slag.
– Det har seg slik at den hollandske flåten var full av gull. Engelskmennenes plan var å bore flåten for så å kunne berike seg av hollendernes skatter, legger mosjonist Hans-Jacob Berntsen til historien.
Visst har eldre generasjoner tatt med seg ett og annet det er verdt å høre, og utgjør studentbudsjett-vennlige byguider i særklasse for oss nysgjerrige sjeler. Hva med å spørre besteforeldre om tips neste gang du skal på oppdagelsesferd?
