Menneskerettighetsbrudd foregår på en daglig basis i Vest-Sahara. Norske studenter reiste ned for å dokumentere dette. Opplevelsen av å være i et land uten ytringsfrihet er noe de sent vil glemme.
Marokko tillater ikke utenlandske journalister å komme inn i Vest-Sahara. Det er ingen lov som forhindrer det, men man blir likevel kastet ut hvis de oppdager ikke-statlig journalistikk. Konflikten har vart i 40 år, siden Marokko invaderte landet i 1975 etter at Spania trakk seg ut som kolonimakt.
BSTV fulgte to studenter ned til det okkuperte området for å få et innblikk i en sak som er glemt.
– Skummelt å hele tiden tenke på hva man sier
Sara Viktorin og Anne Bjørg Hasle Lervik bestemte seg for å reise ned for å få en førstehåndsopplevelse av konflikten, og for å dokumentere brudd på menneskerettigheter. Det som møtte dem der var politiovervåkning, ransaking og sterke møter med enkeltmennesker.
– Det er ufattelig slitsomt å hele tiden være obs på hva man sier. Det å hele tiden være overvåket og ikke kunne snakke fritt er ufattelig ekkelt, sier Sara Viktorin.
Hun fikk kjenne det på kroppen opp til flere ganger, og opplevde i tillegg å bli fullstendig ransaket på flyplassen på vei ut av Marokko.
– De gikk igjennom alt av håndbagasje uten å spørre oss, og begynte å se igjennom bildene vi hadde tatt. Vi hadde noen minnekort med veldig sensitiv informasjon, og var livredde for at de skulle finne dem, sier Sara.
Under hele oppholdet var det tydelig at politiet ikke verdsatte ytringsfrihet.
Politivold,
– Det vi opplevde er ingenting i forhold til det Sarahawiene opplever hver dag, sier Anne Bjørg Hasle Lervik.
Under oppholdet i hovedstaden Laayoune var det to dager med demonstasjoner som gikk ganske hardt for seg. Lokalbefolkningen demonstrerte fredfullt, men ble likevel utsatt for politivold.
– Vi snakket med mange demonstranter som var hardt skadd. Det er vanskelig å ikke bli sint når man ser slike inspirerende mennesker bli slått på denne måten, sier Anne Bjørg.
Mange av de ofrene BSTV møtte bar tydelige preg av vold, men var bestemt på at et liv uten frihet var noe det var viktig å kjempe for, uansett motstand. Flere av familiene hadde familiemedlemmer som var blitt bortført eller drept. Det bærer en stor risk å være aktiv i motstandsbevegelsen.
Fremtidshåp
Tross både brutalitet og den konstante undertrykkelsen, er ikke Sarahawiene villige til å gi opp kampen. De fleste BSTV snakket med mente at de ikke hadde noe annet valg enn å kjempe. Møte med disse menneskene gikk hardt inn på studentene som var der nede.
– Det er sterkt å se et folk som er så sårbare bli så brutalt krenket på denne måten, men det er også veldig inspirerende å se hvor villige de er til å ofre alt for friheten. Dette er noe vi i Norge kan lære litt av, sier Anne Bjørg.
Hun mener at FN sitt sikkerhetsråd har en helt unik sjanse til å forhindre en eventuell krig. Selv om prinsippet om ikke-vold er sterk i motstandsbevegelsen, er det flere som mister tålmodigheten.
– FN har en helt unik sjanse i denne konflikten. De kan gjøre det de var opprettet for å gjøre, nemlig forhindre krig.
Har du tips til saker som kan være noe for Bergen Student-TV?
Kontakt redaksjonen på: tips@bstv.no
