To timer med bil, en time til fots. Torfinnsvatnet brer seg ut mellom snødekte tinder i Vossafjellene. Lengre trenger man ikke dra for å oppleve vill, norsk natur og spektakulære jaktmuligheter.
Bratt, bratt, bratt stiger det. Gjørmen har forlengst begynte å frosne til i stien som klenger seg til fjellsiden. Bekkene sildrer enda, om enn i forminsket grad. Det er ikke lenge før også den må gi tapt for vinterens harde grep. Endelig over toppen, og det høstkledde landskapet åpner seg opp, og inviterer oss inn som en gammel venn. Det er lett å se hvorfor medlemmene av BIS Jakt og Fiske velger å bruke tiden mellom forelesninger, lesesaler og alt et storbyliv tilbyr, under den åpne himmelen.
– Studiehverdagen er man ofte veldig stresset, og man har mye å gjøre. Å kunne ta seg en sånn tur i blant er utrolig nyttig for meg, og noe jeg virkelig synes alle studenter bør gjøre, sier nestleder i BIS Jakt og fiske, Ruben Sætre.
Hyttekos
Vindkastene kommer stadig tettere i et åpent landskap, og moder jord viser sin ubarmhjertighet. Heldigvis åpenbarer Torfinnsheim, Den Norske Turistforenings (DNT) hytte og hjem til mang en rypejeger i disse tider, seg bak en knaus. Her har vi avtalt å møte resten av jaktlaget som er ute på morgendrag til lunsj. Hytten befinner seg i kun hundre meter fra Torfinnsvatnet, og som andre hytter driftet av DNT er den selvbetjent. Ærlighet varer lengst tross alt, og de førti kronene det koster for et dagsopphold med bruk av kjøkken, er mer enn verdt prisen når komfyren gjøres klar for de medbrakte pølsene.
Hytten kan ikke sies å være annet en klisjebombe av hytteartefakter. Fra de obligatoriske og velbrukte brettspillene, til vevede veggtepper og sittegrupper i lyst tre, er det vanskelig å ikke huske nostalgisk tilbake til barndommens hytteturer.
Fiske i motvind
Vel gjennom pølsefesten kommer beskjeden. Jaktlaget har kommet over en større gruppe ryper som de er rett på halen av. Og de har skutt en rype. Lunsj får vente når det er middag som kan skytes.
Ved nordenden av Torfinnsvatnet har det blitt demmet igjen, og elvestryket Vetlevalsfossen er så godt som tørket inn. Ruben bestemmer seg for å prøve fiskelykken til tross for stiv kuling og motvind. Forsøket varer ikke lenge, og målet for turen har falt i grus før det fikk startet.
– Jeg er utrolig glad i å fiske. Det er en av mine favoritthobbyer. Å kunne stå i en elv helt alene og føle den friheten som er i moder natur. Det er utrolig deilig.
Solnedgang
Mørket begynner å falle med en skremmende fart, og tanken på en nedstigning uten lys frister lite. Snuten vendes tilbake ned fra fjellet, uten hverken fisk eller fugl, men med lungene fulle av frisk fjelluft. Hva er vel hundre sider pensum når man har det!
