I forkant av denne konserten var jeg veldig usikker på hvordan de skulle klare å overbevise publikum bare en uke etter den nye platen ble sluppet i sin helhet. Resulatet ble en hårfin balanse mellom nytt og gammelt, der det gamle helt klart kommer bedre ut av det enn det nye denne kvelden.
Konserten starter med «Ett lett hjerte» fra bandets forrige album, og fungerer som et godt startskudd. I løpet av de neste låtene er det en grei veksling mellom gammelt og nytt, og her får publikum det de vil ha, og sper inn litt av det nye så de også engasjerer de som ikke har fått med seg den nye platen helt enda.
Omtrent et kvarter ut i det hele begynner det å famle litt, og bandet klarer ikke å holde på oppmerksomheten til publikum hele tiden. Det blir heller små drypp der de spiller eldre låter hvor hele publikum synger med. Det skaper en nydelig, helhetlig og intim atmosfære, men den ser man ikke ofte med de nyere låtene. Ett unntak er låten “Bare på besøk” som kommer mot slutten av konserten, der Fredrik Olsens unike vokal virkelig får vist seg, og en spenning legger seg som ett teppe over publikum.
Encoren ble høydepunktet, da den bidrar til at konserten får et verdig løft og ikke minst en avslutning verdig Kråkesølvs gode navn og rykte. Det er synd at energien er så fantastisk her, og at resten av konserten ikke har samme driv og motivasjon. På tross av at låtene på setlisten veksler jevnt og godt mellom nye og gamle låter faller de nye litt gjennom siden ikke alle låtene sitter like godt enda, og kjemien er ikke helt der.
Seig start på turnéen
Dette er den første konserten til bandet, og et spørsmål som en gjerne stiller seg er hvordan låtene sitter hos publikum bare en uke etter plateslipp? Det er klart at de største tilhengerne allerede har lært seg alle låtene, og står pent og pyntelig og resiterer teksen for seg selv.
Under siste konsert på forrige turne, som også var i Bergen, hadde tross alt platen satt seg bedre hos både publikum og bandet, og den lune stemningen på Hulen kledde bandet veldig bra. På Kvarteret gjør lyset en stor del for atmosfæren, og er et nydelig supplement til musikken som bidrar til en annen type helhet enn det Hulen gjorde. Denne atmosfæren når desverre ikke ut i hele salen. Bandet klarer i blant å skape en intim stemning på de lavmælte låtene, og det er noen av de eldre låtene med et hardcorepreg som får publikum i gang.
Problemet ligger trolig i at hele konserten har et ganske rutinemessig preg over seg. Kråkesølv er et dyktig liveband som spiller svært bra sammen, men ser ikke ut til å trollbinde publikum denne kvelden. Kjemien er ikke helt på plass i rommet, og kanskje er ikke 75 minutter nok for at dette bandet skal vise hva de er gode for. Det blir iblant for hektisk til å kunne nyte. Konserten er i og for seg ikke preget av noen virkelige lavpunkter, bandet leverte en grei andel høydepunkter, sammen med litt for mye middels.
Terningkast 4
