Alle studenter og ansatte trenger adgangskort med pinnummer for å få tilgang til Universitetet i Bergen (UiB) sine bygg. Hver gang kortet brukes registreres korteier, tid og sted.
Dette kunne Bergens Tidende avsløre mandag 3. februar. Informasjonen blir loggført i 90 dager, og det er kun de tre ansatte ved kortsenteret som har tilgang til informasjonen. Tiltaket ble først brukt for å stoppe narkomane fra å benytte seg av UiB sine bygg, men har siden adgangskontroll ble innført for 20 år forandret seg. Universitetsledelsen inviterte mandag ettermiddag studenter og studentmedier til et møte for å redegjøre for overvåkningen. I følge direktøren ved Eiendomsavdelingen, Even Berge, er hensikten ved denne loggføringen å hindre misbruk og av rent praktiske grunner .
– Det oppstår feil på disse kortene og på kortlesere, og ved å ha den loggføringen så kan vi finne ut hva som er galt. Og så ligger dataene som en sikkerhet hvis ett eller annet skjer, men da må det en politianmeldelse til for det er strenge regler fra Datatilsynet.
Brutt loven
I følge Datatilsynet er bruken av pinkode et krav for at loggføringen skal være lovlig og UiB plikter seg til å rapportere hvert tredje år. På begge disse punktene har Universitetet brutt loven. Ved Det psykologiske fakultet, Humanistisk bibliotek og Realfagsbygget har man loggført bruken av adgangskort ved toalettene, til tross for at disse ikke krever pinkode. UiB har også unnlatt å rapportere til Datatilsynet, noe de umiddelbart gjorde da de ble gjort oppmerksomme på feilen.
– Når vi nå i denne sammenhengen ikke har innrapportert til Datatilsynet i den siste omgangen, så er det en svikt i rutinen vår, innrømmer rektor ved UiB, Dag Rune Olsen.
Dårlig informert
Datatilsynet stiller også krav til informering om loggføringen. Studenter har blant annet krav på å vite formålet med loggføringen, hvor loggingen skjer og hvor lenge den blir lagret. I avtalen som signeres av studenter når man mottar adgangskortet, står det at registrering kan skje i «den grad det er nødvendig». Dette mener jusprofessor ved UiB, Jan Fridthjof Bernt, er problematisk.
– Dette er ikke noe studentene har adgang til å si ja eller nei til. Det er da et tilfellet der noe nærmest fremtrer som en betingelse for å være student ved UiB. Og da må man nettopp stille spørsmålet om det er lovlig å stille slike vilkår.
Berge kan si seg enig i kritikken, og skal jobbe med å forbedre praksisene.
– Det er veldig bra at det blir tatt opp, og så må vi legge oss flate og ta selvkritikk på at dette har ikke vært godt nok, og sørge for at det er godt nok i fortsettelsen.
