Søstrene Eva og Oda mistet den som sto dem nærmest til kreften. Nå har de vært med på å starte et møtested for unge pårørende.
Mange barn og unge i Norge opplever at noen som står dem nær blir kreftsyk. Søstrene Eva og Oda mistet for noen år siden sin mor, som lenge kjempet mot kreften.
– Jeg var bare 17 år da mamma fikk kreft og ingen av mine venner hadde opplevd noe lignende. Så jeg hadde ingen rundt meg som forstod hva jeg gikk gjennom, forteller Eva.
I samarbeid med kreftforeningen har søstrene vært med på å starte en møteplass for unge pårørende av kreft. Her kan man komme og møte unge som er i samme situasjon som seg selv eller har gått igjennom det tidligere.
– Vi ønsker at de som kommer skal få bestemme hva vi skal gjøre. Man kan komme for å snakke med noen om det de går i gjennom, eller de kan komme for å ha det gøy og tenke på noe annet, sier Oda.
Spesialist i klinisk psykologi Marianne Straume mener en slik møteplass er viktig for unge pårørende. Hun forteller at det er veldig individuelt hvordan unge takler slike situasjoner. Mange synes det er vanskelig å snakke med vennene sine om det
– Flere opplever at de plutselig synes at vennene er for barnslige, at de bryr seg om ting som for dem er helt viktig nå som noen er alvorlig syke. Det kan derfor være godt å møte jevnaldrende som er i samme situasjon som dem, sier Straume.
Jentene forteller at de ofte ble møtt med reaksjoner som «hadde det vært min mor ville jeg lugget hjemme og grenet hele dagen!» og lite forståelse dersom de ønsket å ha det gøy.
– Jeg tror det er viktig å ha det gøy og la livet gå videre uten at det blir sett ned på. Dette kan vi på møteplassen bidra med da vi er i samme situasjon og kanskje forstår hverandre bedre, forklarer Oda.
Oda opplevde å måtte flytte bort for å studere kort tid etter moren ble syk. Dette gjorde situasjonen ekstra tøff og hun hadde selv hatt styr nytte av en slik møteplass i denne tiden.
– Mange studenter opplever å være langt hjemmefra og uten nære venner rundt seg. Jeg tror disse studentene vil ha ekstra stor nytte av å ha en slik møteplass å støtte seg på, sier Oda.
På det første møtet var oppmøtet dårlig, og jentene frykter at ikke så mange vet om tilbudet. De håper derimot at det blir litt bedre på neste møte som er onsdag 30. september.
– Jeg tror det kan hjelpe veldig mange. Og jeg håper det kan det, sier Oda.
