De fleste navnene fra Phonofestivalens program er ukjent for mange. Blant artistene i år er det et ekstra ukjent navn, Nick Garrie, et navn som tilhører en mann som har en unik historie.
Historien startet i Frankrike, der han på tampen av sekstitallet spilte inn sitt første album og var spådd å være en ny Bob Dylan. Dette albumet fikk aldri se dagens lys da produsenten tok livet av seg like ved albumslipp, og suksesshistorien om Nick Garrie ble aldri noe av.
– Jeg fikk høre om og om igjen at «albumet kommer i neste måned». Til slutt ble jeg lei og stakk av fra det hele, forteller Garrie.
Etter 36 år, med blant annet en karriere som skiinstruktør i Alpene og en turné sammen med Leonard Cohen bak seg, ble albumet i 2005 relansert, og Nick Garrie fikk sjansen på ny som artist. Åtte år senere, på en fredagskveld i september, spiller han på Kvarteret. Bookingansvarlig Haakon Stiff Aamlid forklarer hvordan han passer inn i det ellers unge og nye repertoaret på festivalen.
– Vi har satt sammen et bredt program med både uetablerte og etablerte artister. Vi ønsker at festivalen skal være helhetlig, at man skal kunne tilby noe for enhver smak. I forkant av festivalen fikk vi ofte høre folk som sa «men jeg har jo ikke hørt om noen av artistene?», og det er litt av poenget. På fredagsprogrammet har vi mye psykedelia, med eksempelvis Electric Eye og The Wands som representerer den nye psykedeliaen, og Nick Garrie og Mark Fry som representerer den gamle. Slik håper vi at folk skal kunne se hvordan ting har utviklet seg, og se helheten i det, avslutter Stiff Aamlid.
