Ønsker flere utviklingshemmede ut i det ordinære arbeidliv
Det å få seg jobb er ikke alltid like lett, og spesielt vanskelig er det for de lettere utviklingshemmede. Det vanlige prosedyren for denne gruppe arbeidstakere er et tilrettelangt arbeid i vekstbedrifter eller såkalte skjerma bedrifter. Et arbeid på en vekstbedrift passer ikke for alle, og det er først da den store utfordringen for mange kommer. Vernepleiestudentene Ann-Cathrin Lacroise og Rebecca Ulstein mener det å komme seg ut i det ordinære arbeidsliv for de utviklingshemmede som måtte ønske det er viktig for deres egen livskvalitet.
Inspirert av Danmark
Rebecca Ulstein og Ann-Cathrin Lacroise går begge på vernepleien på Høyskolen i Bergen. Under deres praksisperiode ble de med i et samarbeidsprosjekt med NAV Bergen og Fana botjeneste for å arbeide mot det mål å få flere lettere utviklingshemmede ut i det ordinære arbeidsliv. Erfaringen de satt igjen med var at mange utviklingshemmede ønsker seg jobb i det normale arbeidsliv, men sliter med å få det. Resultatet endte med et brev til arbeids – og sosialkomiteen med et forslag om hva som må gjøres for å få flere ut i tilrettelagt ordinært arbeid.
Forslaget til høyskolestudentene er inspirerte av Danmark hvor de har kommet svært langt med det å få flere lettere utviklingshemmede ut i det ordinære arbeidsmarkede gjennom deres prosjekt KLAP.
– Der har de blant annet en fast bedriftsleder som jobber for å finne bedrifter som vil ta i mot denne arbeidsgruppen. Når de så har funnet en stilling, legges denne ut på nettstedet https://job.jobnet.dk/CV/frontpage.aspx . Ansatte ved KLAPP jobber deretter videre med å finne utviklingshemmede som passer og har lyst på disse stillingene. Vi har mye kompetanse i Norge, men det er denne brobyggingen vi ser mangler, sier Rebecca Ulstein.
Vekstbedrifter passer ikke for alle
Studentene er nøye med å påpeke at de ikke har noe mot vekstbedrifter, men heller det faktum at det ikke passer for alle. Mange utviklingshemmede føler seg stigmatisert og har et ønske om mer utfordring i arbeidslivet. Studentene påpeker at det er mange som kan klare mye mer enn det de får tilbud om på vekstbedrifter, og at det derfor bør settes i gang et organ som kan hjelpe denne gruppen med å nå det målet.
”En samfunnsøkonomisk gevist”
I brevet til Stortinget blir det lagt vekt på det at det vil komme til å øke livskvalitet for mange, men også det faktum at det vil være en økonomisk gode for samfunnet.
– En varig tilrettelagt arbeidsplass koster 140 000 kr i året, der 75 % blir dekket av staten og de resterende 25 % dekkes av kommunen. Ved å få en tilrettelagt jobb på en ordinær arbeidsplass slik som i Danmark, er det slik at de vil beholde uføretrygden sin, men også få en lønn som dekkes av staten eller kommunen. Gevinsten vil derfor ikke bare være en økt livskvalitet, men staten vil også spare penger da jobben de vil utføre er en jobb som uansett må gjøres, sier Ann-Cathrin Lacroise.
