This text will be replacedhttps://bstv.no/?cat=4&feed=rss2

I anledning allehelgensdagen inviterte Bymuseet både store og små på spøkelsesjakt i de mørke krikene og krokene i det gamle Rosenkrantztårnet.

Vi fikk bli med på en vandring i de trange korridorene hvor vi nærmest snublet over vettskremte barn som prøvde å komme seg unna skapningene som dukket opp i mørket.

En av disse skapningene viste seg å være Ingeborg Eriksdatter av Danmark som var gift med kongen som stod for det opprinnelig tårnet.

— I dag har vi hatt besøk av fryktelig mange barn og voksne som jeg har skremt godt, ler Ingeborg Eriksdatter.

 

Over 700 år med historie

Den eldste delen av tårnet er fra kong Magnus Lagabøtes kastell i ca. 1270 og tårnet var residens til den siste kongen i Norge som hadde sete i Bergen By, Erik Magnusson, mens han regjerte fra 1280 til 1299.

Tårnet er oppkalt etter lensherren Erik Rosenkrantz som levde på 1500-tallet og er hjørnesteinen i borgsystemet på Bergenhus festning. Kong Fredrik II av Danmark beordret Rosenkrantz til å sette festningen i bedre stand og med inspirasjon i skotsk arkitektur. Ved å benytte skotske håndverkere reiste tårnet seg til det vi kjenner i dag.

 

De ukjente helgener

Allehelgensdagen er en katolsk skikk som er en markering for alle de ukjente helgener gjennom historien. Nå til dags kjenner man kanskje best til Halloween, som springer fra ordene «all hallows eve», som på norsk heter Alle Helgeners Aften.

Knut Høiaas som er museumspedagog for Bymuseet i Bergen var tydelig begeistret over det store oppmøte av kostymekledde barn og voksne

— Dette er en gammel tradisjon og vi ønsker å være et alternativ til Halloween. Det er enormt bra oppmøte i kveld av både store og små. Jeg tror noen kanskje opplever det som en motvekt til knask og knep, selv om noen selvfølgelig gjør begge deler.

 

Når enden er god …

Det var ubehagelig stemning i de dunkle gangene til det trekkfulle, men flotte tårnet. Vi håpet på å få noen glimt av vaskeekte spøkelser som og ville bli med på feiringen. Men vi måtte nok ta til takke med monsterkakene og heksefingrene som plaster på såret. Og bra var det, for de var veldig gode.

Kommentarer