Hver onsdag gjennom hele året samles en gjeng for å løpe. For å finne frem, må gruppen finne et spesielt spor. I enden av sporet venter det en helt spesiell drikkepause.
Det er Bergen Hash House Harriers som samles for sin ukentlige løpetur. Andreas Jaunsen, som går under navnet «Foggy glases», nærmer seg tusen løp og mister aldri et onsdagsløp.
– Jeg prøver å få med meg det meste, i år kommer det et løp på julaften, så det er mulig vi må flytte det, forteller Jausen.
Han er dedikert til Hashing-miljøet i Bergen, og har full kontroll på hva som skjer.
Rent mel i sporet
– Dagens hare har vært ute og lagt ut spor av mel. Gjerne med mellomrom på 100 meter. Så blir det vår oppgave å finne frem til der vi skal, sier Jausen.
Løypen finner de frem ved hjelp av små hauger med mel, men plutselig kan det dukke opp sirkler med kryss inni eller spørsmålstegn. Er det kryss betyr det at alle må stoppe opp, er det spørsmålstegn må alle snu og løpe tilbake til sistemann.
– På denne måten mister vi ikke hverandre og vi holder sammen som en gruppe. Det viktigste er ikke å vinne, men å delta og at alle kommer frem som en samlet gjeng, påpeker Jausen.
Sosial soldat-lek
Hele konseptet med Hashing startet tilbake i 1938 på Kuala Lumpur. Det var en gjeng med britiske soldater, som møttes mandag morgen for å komme over helgekosen. I dag finner man Hash-klubber i alle de store byene i verden, og det finnes over 1200 klubber til sammen.
– Når man reiser ut i den store verden kan man finne klubber uansett hvor man drar. Da er det bare å henge seg på, noe som gir mange gode venner rundt om, sier Jausen.
Fuktig høydepunkt
Sporet har ledet gruppen til kveldens spesielle stopp, som er pizzarien på Nesttun. Bergen Hash House Harriers er ikke en vanlig løpeklubb, de sier om seg selv «Vi er en drikkeklubb med et løpeproblem».
– Det beste med onsdagskvelden er å komme svett inn på en pub og ta seg en halvliter, sier Jausen smilende.
Etter mye latter, en halvliter og sosial omgang bærer turen tilbake til harens rede. Her samles alle i en sirkel, og klubbens religiøse leder bestemmer diverse straffer til dagens oppmøtte. En av kveldens heldige er en førstegangsløper. Hun får en øl, som hun må drikke opp på en slurk. Klarer hun ikke det, må resten helles over hodet.
«Foggy glases» trives i den sosiale settingen, og er ikke bekymret for konsekvensene av øldrikking og løping.
– Det er mye bedre å løpe og drikke øl, enn å sitte på en pub og drikke øl, forteller Jausen fornøyd.
