Kringkastingsavgiften øker i lag med den generelle prisveksten i samfunnet, mens studiestøtten går det tregere med. Siden 2005 har studiestøtten minsket med ett prosent, sammenlignet med prisveksten. Dette gjør at avgiften blir dyrere og dyrere for studenter og mange må velge bort TV, eller setter TV-en i foreldrenes navn.
For 2013 har Stortinget fastsatt avgiften til kroner 2680,56, inkludert åtte prosent merverdiavgift.
Mange studenter synes avgiften er altfor dyr, blant annet Silje Storviken Hansen. Hun forteller at de var fem i kollektivet som delte på lisensen, og at hun ikke tenkte så mye over beløpet da;
– Men hvis jeg skulle betalt den alene, hadde jeg nok sett litt annerledes på det.
Student Solfrid Mjelde mener man alltids kan klare de 2680 kronene, men peker på lisensen som en prinsippsak.
– Lisensen er kanskje ikke så veldig høy, men jeg tenker heller på prinsippet, å betale for noe du ikke har valgt selv.
Flere alternativer til utredning
Unni Arnøy, regionsredaktør i NRK Hordaland, har sine tanker om lisensavgiften.
– Det har vært utredet flere alternativer for betaling av en allmennkringkaster, og vi trenger en allmennkringkaster for å ha et uavhengig programtilbud for alle i landet. Det koster vel noe som 7,50 om dagen? Jeg tror de fleste har råd når det kommer til stykket.
Hallvard Moe, førsteamanuensis på Institutt for Informasjons- og Medievitenskap, understreket og at lisensordningen er en praktisk og enkel måte å gjøre det på, som har fungert relativt bra i mange år.
– Spørsmålet er om man risikerer for mye om en tukler med det, eller om det er på tide å modernisere?
Kringkastingsavgiften er en lovpålagt offentlig avgift, og alle som har fjernsynsmottaker er pliktig å betale. Plikten til å betale kringkastingsavgift er uavhengig av hvilken fjernsynsmottaker du har, og hvilke kanaler en velger å se på. Det er Stortinget og Kulturdepartementet som årlig justerer avgiften
