I sesongens siste Down Under får du se om Te Papa-museet virkelig var verdt et besøk, og ikke minst får du se hva det er Rudi har hold skjult for Jesper i sekken sin hele turen.
Vi start vår andre dag i Wellington med å legge turen til det New Zealandske nasjonalmuseet, Te Papa Tongarewa. Navnet betyr fritt oversatt “stedet med skattene fra dette landet”, og det stemte så absolutt. Rundtom på de drøyt 36 000 kvadratkilometrene var det noe for en hver smak, liten som stor, enten man er spesielt kunstinteressert eller bare er to kjuagutter som oss. Her møter man den New Zealanske kulturarven, man får lære om landets historie og geografi, samt at man kan leke seg med tekniske duppeditter. Noe som absolutt er tingen for disse to karene.
Fra Wellington sentrum er det også mulig å ta banen opp på byens utkikkspunkt Mt. Victoria. Man kan på mange måter kalle det Wellingtons svar på Fløien, men for oss som er godt vant med slikt, er det ikke til å legge skjul på at det var en aldri så liten skuffelse. Med sine 196 m.o.h. kommer man ikke så høyt opp at man blir lamslått av utsikten, og ikke minst så er det to klisslike røde vogner som kjører og ikke en blå og en rød.
Rudi har også en helt spesiell overraskelse til Jesper når vi ankommer Wellington Airport for vår videre reise. Tiltross for at reaksjonen ikke viser overveldende begeistring, vet alle som kjenner Jesper at dette varmet han dypt inn i den trønderske hjerteroten.
Down Under tar nå en velfortjent sommerferie, man blir jo trossalt sliten av såpass mye reising, men fortvil ikke vi stiller strekt også til høsten. Da står sørøyen, Auckland og Hong Kong på programmet, så her er det bare følge med.
Vi ønsker alle en riktig god sommer!
Bakgrunn: Våren 2009 drar Jesper K. Brevik (23) sammen med Maria G. Dyrvik og Bendik S. Henriksen på utveksling til New Zealand. Ved semesterslutt reiser Rudi Jakobsen (27) ned for å besøke gjengen, og derfra bærer det ut på rundtur sammen med Jesper. Turen startet i Australia, gikk videre til New Zealand og tilslutt Hong Kong. Med seg på turen har guttene et enkelt videokamera for å lage et reisebrev som inneholder noen av de fantastiske opplevelsene de har, og her er resultatet. (NB! På grunn av sviktende kamerautstyr er lyd og bilde desverre til tider noe ustabilt.)
