Årets MILF er den tredje i rekken, og blir på flere måter en milepæl for initiativtakerne, som til sommeren er ferdig utdannede leger. Nå håper de at noen vil overta ansvaret for å arrangere filmfestivalen videre.

“Start i tide, altså når man begynner å kjenne litt symptomer” seier lege Shagun Bhatia. Ho oppmodar studentar til å få seg fastlege i Bergen og bestille time før plagene slår inn for fullt

Heldigvis finst det mange behandlingsalternativ å velje mellom. I tillegg til uteljelege merker med tablettar, finst det mange nye nasesprayar på marknaden. For dei som er hardare ramme kan ei løysing vere ei innsprøyting av Kortison som skal gjelde for heile sesongen. Dei som verkeleg er ekstremt plaga kan prøve ei vaksine som må takast jamnleg over ein periode på tre til fem år.

Studentar som er så sterkt plaga at det i stor grad går utover studiekvardagen, kan søkje om tilrettelegging til eksamen, til dømes ved å få utvida tid. Ved UiB må ein gjere dette minst ein månad før eksamen, men ein blir oppfordra til å ordne det så raskt som mogleg.

Innklippsbileta av pollen er henta frå utstillinga Pollen-så lite-så stort som i desse dagar er å finne på De naturhistoriske samlinger.

§ 2 i forksriften sier blant annet:
Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell.

Fellesansvar
Visedekan for utdanning på Det medisinsk-odontologiske fakultet, Arne Tjølsen mener en slik ordning er viktig. Han legger særlig vekt på at studenter, lærere og professorer har et fellesansvar.

Tjølsen sier de får inn bekymringsmeldinger både fra studenter og lærere, men han skulle ønske ordningen ble mer brukt.

– Studenter kjenner hverandre på en mye nærmere måte enn forholdet mellom student/lærer.

Han forstår at man setter studentene i en ukomfortabel situasjon ved å gi de et slik ansvar, særlig siden man som regel blir konfrontert vedrørende saken senere.

Årsaker til uskikkethet
Årsaker til at studenter er uskikket for en utdanning innen helse- og omsorgsyrker, kan være personlighetsforstyrrelser som gjør det vanskelig for personen å utføre arbeidet sitt. Det kan også være et usunt forhold til medikamenter,  for eksempel stoffmisbruk.

- En del studenter sliter også psykisk under studietiden. Disse trenger oppfølging og problemet går som regel over. Det er en uheldig kombinasjon av omsorgsaspektet og den trusselen om å miste sin studieplass, mener Tjølsen.

Konsekvens av uskikkethet
I første omgang blir den studenten det er bekymring for kalt inn til en samtale med nærmeste fagansvarlig, som regler på det instituttet der student går. På dette nivået er det ingen skikkethetssak. Denne praten avgjør om det vil bli reist en skikkethetssak hvilket medfører at personen må i samtale med fakultets skikkethetsansvarlige, visedekan for utdanningen. UiB har også et administrativt personell med særlig ansvar for slike saker, forteller Tjølsen.

- Det er heldigvis ingen skikkethetssaker på UiB som har gått så langt at vedkommende måtte avslutte sitt studie.

Studentene er skeptiske
Bjørg Bakke, tillitsvalgt i  medisinstudentenes faglige utvalg ved UiB (MFU) tror ikke denne ordningen fungerer i det hele tatt i praksis.

- Jeg tror ingen studenter har lyst å melde ifra om sine medstudenter. Dessuten er det alltid en fare for at man før eller senere vil bli konfrontert i saken.

Bakke mener heller situasjonen bør løses ved at studenter som sliter bør få mer oppfølging og blir hjulpet gjennom studietiden. Hun ser ikke poenget i at studenter skal sende inn bekymringsmeldinger.

Førsteårsstudent Fredrik Holen mener det finnes veldig mange forskjellige typer studenter.

– Det er vanskelig å se ut i fra hvordan man oppfører seg om man er skikket til å bli lege eller ei, men jeg vil helst ikke sladre på vennene mine.

Produsert av:
Vetle Wetlesen Vedeld
Christian Fredrik Mikkelsen
André Giæver Kvalvågnes

Dette er Bergen Student-TV presentere en konkurransespalte med en vri. Våre programledere Helge Johan Petersen Kalleklev og Lise Kleiva skal i hver episode konkurrere mot hverandre i forskjellige utfordringer – med et handicap.

Poenget er enkelt: Vinneren av ukens utfordring får heder og ære. Taperen må leve med skammen og – viktigst av alt – for ham/henne vender det aktuelle handicapet tilbake i finaleepisoden. Dermed kan i verste (beste(?)) fall en av programlederne ende opp med alle handicapene når det hele skal avgjøres ved semesterets slutt.

Har DU forslag til utfordringer med tilhørende handicap som Lise og Helge kan prøve seg på? Send en mail til boris.klyve@bstv.no eller skriv ditt forslag i kommentarfeltet.

God fornøyelse!

Nyhetsredaktør i Dagbladet, Alexandra Beverfjord sier at grunnen til Dagbladet har økt i lesertall trolig kommer av at de treffer så godt med sin tabloidmix og av deres gode satsing på nyheter.