I forrige ukes Studvest la to studentpolitikere fra Arbeidsutvalget, Eirin Nordal og Mathias U. S. Bratz-Queseth frem et nytt forslag om å opprette studentombud ved fakultetene på Universitet i Bergen. Dette forslaget fikk lederen for Humanistisk Studentutvalg, Tor Sivertsen Prestegard, til å reagere kraftig.

Prestegard mener at å opprette et studentombud, med ansatt personell, vil føre til en terskelheving for studentene til å ta kontakt.

- Det vil bli mer formelt. Det kan hende at de fanger opp de store sakene, men det blir vanskelig å fange opp de mindre.

Mindre engasjement

Et annet problem han ser er at studentombudet kommer til å overta flere av studentutvalgenes arbeidsoppgaver. Det kunne vært mer hensiktsmessig å styrke studentutvalgene fremfor å opprette et studentombud, mener han.

- Det kan blant annet føre til at studentutvalgene får mindre interessante arbeidsoppgaver, slik at engasjementet ved fakultetene blir mindre.

Betryggende for studenter

Eirin Nordal avviser Prestegards påstander.

- Det vil være en person som  jobber i lengre tid og har gjerne kompetanse i å håndtere slike saker med studenter, og at det blir betryggende for studenter å ta kontakt med denne personen.

Også studentutvalg ved andre fakulteter, både ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det juridiske fakultet ser også positive konskvenser ved å opprette et studentombud.

Kontinuitet

Mads Dokka Blybakken, leder av Studentutvalget ved Det samfunnsvitenskapelig fakultet (SUSV) mener at studentombud kan føre til kontinuitet for studentene.

- Det vil være en ansatt person som er der over tid, i motsetning til studentorganisasjoner hvor folk kommer og går.

- Dette er et kontinuerlig problem IT-avdelingen ved UiB ser svært alvorlig på. Vi bruker store ressurser, så mye som 1 til 2 årsverk på å prøve å stoppe disse mailene. Hele 70 – 80 % av mailene UiB mottar er kun spam og søppelpost. Tiltak som er brukt er filterprogram og vi kjører kampanjer for å advare studentene, sier Thomas Evensen, IT-ansvarlig ved UiB.

Utfordring
Hedda Dorthea Asperheim, PC-vakt på biblioteket til Det samfunnsvitenskapelige fakultet, sier at den største utfordringen med å stoppe “spam”, er at de stadig finner nye måter å sendes ut på. “Spamsystemene” knekker stadig kodene, og klarer hele tiden å finne nye metoder for å spre mailene sine.
- Internett er et stort område hvor forskjellige spilleregler blir fulgt. Det er ingen som har kontroll over deling av mail og informasjon, sier hun.

Evensen mener at spam-mail-systemet er for lukurativt til å forsvinne med det første.

- Det ligger masse penger i “spambransjen”, forteller han.

Sunn fornuft
Hedda Dorthea Asperheim har mange gode råd mot søppelpost. – Det viktigste er å bruke sunn fornuft. Vær kritisk, og ha gjerne flere mailadresser til bruk på internett.

Studenter ved UiB opplever spammen som plagsom, men ikke problematisk. Student ved UiB, Torstein Sander Johansen, mener at ved å tenke logisk slipper man å bli lurt. – Leser man mailer grundig vil man kunne filtrere ut hva som er rett og galt.

Evensen forteller at om man har blitt utsatt for identitetsmisbruk, må man kontakte Universitetet for å få oppdatert sin brukerkonto.

Flere årsaker
Professor Stuart John Sillars er foreleser i engelsk litteratur på 100-nivå, og forteller over mail til BSTV at det er flere faktorer som har betydning for den høye strykprosenten.

- En av hovedårsakene til at studentene stryker er at flertallet ikke har tilstrekkelig erfaring med å skrive avhandlinger på engelsk. Vi har imidlertid tatt tak i dette ved å arrangere flere seminarer i skriving og eksamensteknikk, og håper dette vil vise seg å hjelpe.

Sillars legger også til at nærmere 30% stryker på eksamen i engelsk litteratur, men presiserer at tallet fremdeles er for høyt.

Dårlig fremmøte
Førsteamanuensis Bente Hannisdal har undervist i engelsk lingvistikk på 100-nivå i flere år, og forteller at det alltid har vært en høy strykprosent på kursene. Hun mener at lite deltakelse er mye av grunnen.

- Det er alltid mange flere studenter som møter på eksamen enn som har møtt jevnlig på forelesning og seminar, forteller Hannisdal, som hevder at foreleserne ikke er skyld i at så mange studenter stryker.

- Vi har variert både kursinnhold, pensum, forelesere og antall innleveringer opp gjennom årene uten at dette har påvirket strykprosenten. Evalueringsrapporter for ENG 101 og ENG 106 viser også at studentene i stor grad er svært fornøyd med undervisningen.

Et akademisk studium
Både Sillars og Hannisdal tror at mange feilvurderer fagets innhold og vanskelighetsnivå, og presiserer at engelsk på universitetsnivå er et akademisk studium som krever mye arbeid. De mener ikke at det stilles for høye krav til studentene, ettersom flere også får A på eksamen.

En viktig sak
Leder i Institutt for fremmedspråk, Leiv Egil Breivik, har lenge engasjert seg i problematikken. Han ønsker å gripe fatt i saken umiddelbart.

- Som instituttleder har jeg tenkt å lage et prosjekt på strykeprosenten på engelsk og andre fag, der vi også kommer til å se på situasjonen nasjonalt.

Både instituttlederen og professor Stuart Sillars ønsker tilbakemeldinger, og oppfordrer studentene til å ta kontakt dersom de kan bidra med forslag til prosjektet.

Forslaget om endret valgordningen hvor personvalg skulle erstatte valg av studentlister ble tatt opp i studentparlamentet mandag kveld. I forkant av møtet var et alternativt forslag sendt inn og underskrevet av hele 16 representanter fra studentparlamentet.

Det nye forslaget gikk ut på at Studentparlamentet skulle sette ned en arbeidsgruppe bestående av en fakultetsperesentant samt en representant fra hver liste som er representert i studentparlamentet i inneværende periode. Denne gruppen skal hente inn informasjon om de valgendringene som blir foreslått, og ut i fra dette utrede konkrete endringer i reglementet. Endringene skal legges frem og behandles på det andre eller tredje møtet i studentparlamentet perioden 2011-2012.

Landstyremedlem i NSO, Tine Blomfeldt, var en av de som i forrige uke fremmet forslaget om en omgjørelse av valgordningen. Hun er godt fornøyd med den avgjørelsen som ble tatt  mandag.

- Jeg har fått til det jeg ønsket. Problemet er nå satt på dagsorden og blir tatt på alvor. Om det skjer endringer i år eller til neste år er ikke så viktig, sier Blomfeldt.

Peter Hatlebakk (Sosialdemokratene), stilte seg sist uke skeptisk til forslaget. Han er likevel fornøyd med det nye forslaget som ble vedtatt.

-Jeg tror det er veldig bra at et nesten samlet studentparlament har gitt seg selv et halvt år å vurdere mulige endringer i valgreglementet. Dette viser en respekt for de demokratiske spillereglene, påpeker Hatlebakk.

Uenigheter rundt avstemning

Selv om det var et stort flertall som var enige om at forslaget skulle vedtas, skapte det reaksjoner da opp til flere representanter ikke fikk uttale seg om forslaget. En av disse var fakultetsrepresentant ved HF, Christoffer Hordnes.

-Det er dumt at debatten ble strupet så tidlig som den ble. Vi er et studentparlament som skal komme frem til vedtak på bakgrun av debatt, meninger, og fakta om sakene. Det skjedde ikke nå, sier Hordnes.

Leder ved studentparlamentet, Livar Bergheim, er fornøyd med det nye forslaget. Han tror det nå vil bli behandlet grundig hva som skal skje, og at dette vil føre til gode endringer av valgreglementet. Bergheim er samtidig enig med Hordnes om at debatten nok ble strupet for tidlig.

-Når en stiller på møte så stiller en godt forberedt. Det var derfor synd at debatten ble avsluttet så tidlig som den gjorde, avslutter Bergheim.

Det viste seg at studiet krevde forhåndskunskaper, hvilket var stikk motsatt av hva studentene på SPIK hadde blitt fortalt på et infomøte som ble holdt i oktober i fjor. I tillegg er de ferske språkstudentene fra SPIK-studiet nå samlet med langt mer erfarne italienskstudenter, noe som gjør forelesningene problematiske. Dette skal ha skapt reaksjoner etter første forelesning. Iselin Vevik, er en av studentene på studiet som kan bekrefte situasjonen.

-Vi ble informert på et infomøte i oktober om at vi ikke trengte forhåndskunnskaper for å ta dette faget. Det viser seg nå å ikke stemme, sier Vevik.

Hun sier også at hun håper informasjonen forbedres i fremtiden, slik at nye studenter ikke trenger å gjøre samme feilen som mange har gjort i år.

-Jeg håper de informerer om at studentene faktisk trenger forhåndskunnskap for å ta ITAL111. Emneinformasjonen på nettet bør også bli mer tilgjenglig, avslutter hun.

-Alternative løsninger kan bli aktuelt

Undervisningsleder ved Institutt for fremmedspråk, Kjetil Berg Henjum, sier at instituttet nå vil gjøre grep dersom dette viser seg å være nødvendig.

-Vi ønsker gjerne at studentene kommer til oss og tar opp problemene. Dersom det å dele opp forelesningene ut ifra ferdighetsnivå blir en nødvendighet, så vil vi se på det alternativet, sier Henjum.

Han ser også at emneinformasjonen kan komme tydeligere frem i forkant av studiestart.

-Vi må prøve å gjøre informasjonen mer tilgjengelig for studentene i fremtiden, sier han.

-Har skjedd før

Leder i humanistisk studentutvalg, Tor Sivertsen Prestegard, sier at han har hørt om lignende saker før, og understreker viktigheten av korrekt emneinformasjon .

-Jeg vet dette har skjedd et par ganger før.  Jeg synest det er viktig at informasjon om de forskjellige fagene er riktig slik at studentene kan velge ut de riktige fagene til sitt studieprogram, sier Prestegard.

Kritikk av prosessen

Kristina Daae Smedsvig (Blå liste) reagerer på tidspunktet forslaget er fremlagt, både fordi det er kommet tett opp i studentparlamentsmøtet neste uke og valget i april. Dette mener hun at kan føre til forhastede beslutninger. I tillegg er hun misfornøyd med at studentmedier har fått kjennskap til forslaget før de studentpolitiske listene.

- Spillereglene for et studentdeomkrati endrer man ikke over natten. Vi trenger mer utredning og eventuelt sette ned en komité.

Merkelig

Peter Hatlebakk (Sosialdemokratene) synes det er vanskelig å ta forslaget seriøst.

- Det er merkelig at de kommer med dette utspillet nå rett før et valg, for det er tross alt en grunnleggende endring i hvordan hele det demokratiske systemet ved UiB fungerer og det trenger vi tid til å overveie på en god måte. Det er nesten sånn at det framstår som et valgkamputspill. Det er en måte å si at her er det partiene som er problemet, så stem på oss i steden.

- God nok tid

Bjørn-Anders Hind (Studentlisten) hevder at det er god nok tid til å diskutere forslaget og mener at det ikke er fare for forhastede beslutninger ved Studentparlementets møte i neste uke.

- Nå er det ikke så veldig lenge til neste valg, det skal være i april, så skal vi endre noe nå må det skje relativt fort.

Som løsning på problemet er det satt opp en andre dato for søknad i mars, men dette gjelder kun restplasser. Det juridiske fakultet har allerede praktisert med to søknadsdatoer en stund, og nå følger resten av UiB etter.

Tidligere leder i Studentersamfunnet i Bergen, Kaia Tetlie, og tidligere leder for Arbeidsutvalget, Tine Blomfeldt, er studentene som står bak kronikken. Tetlie sier til BSTV at hun mener universitetet opptrer som en lukket organiasjon, og at de har mye å gå på når det gjelder å formidle informasjon ut til samfunnet.

- Jeg har vært på mange arrangement i regi av universitetet, og ser som oftest de samme personene gå igjen. Jeg har et inntrykk av at det bare er de innenfor universitetsmiljøet som får informasjon om hva som skjer, sier Tetlie.

I dag skal nesten alt som skjer på universitetet være åpent for alle, inkludert forelesninger, disputaser og andre arrangement.

God dialog

Rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo, mener derimot at UiB i aller høyeste grad opprettholder sin oppgave som kunnskap- og informasjonformidler utad i samfunnet.

-Vi er opptatt av å ha en god dialog med samfunnet, og at vi skal kunne delta i samfunsdebatten. Vi skal også ha en god kontakt angående utviklingen av universitetet. Dette er noe vi har forbedret oss på de siste årene, sier Grønmo.

Rektor er likevel tydlig på at det er aspekter ved kommunikasjonen som kan forbedres, og han synest det er positivt at debatter som dette kommer opp.

- Vi ser at de har noen gode poeng, og dette er ting vi kommer til å legge vekt på, avslutter Grønmo.

Interesseorganisasjonen skal jobbe for fagskolestudenter over hele landet.

- For første gang i Norges historie har det blitt opprett en organisasjon for fagskolestudenter. Dette er rett og slett strålende, forteller studentrepresentant i Nasjonalt Fagskoleråd, Kjersti Bjørnevik.

Mer synlighet

- Det er veldig viktig for fagskolestudenter at denne organisasjonen har blitt opprettet. Målet fremover nå er å bli mer synlig for politikere. I tillegg får vi en større gjennomslagskraft for sakene vi kjemper for, forteller rektor ved NKF, Axel Eikner, til BSTV.

Studentrepresentant ved Noroff, Eline Lundervold, er enig med Eikner.

- Nå kan vi endelig få samlet oss om de sakene vi kjemper for. Dette er noe vi har ventet på lenge, forteller en lykkelig Lundervold.

Mye å jobbe med

Fagskolestudenter har i dag ingen beskyttet tittel etter endt utdanning. Dette vil elevrepresentant ved NKF, Peder Hiis, gjøre noe med.

- Vi ønsker oss en beskyttet tittel etter at utdanningen på fagskolen er over, slik tror jeg vi kan ha en større mulighet i arbeidsmarkedet, forteller han.

- I tillegg er det en veldig viktig sak at vi kan ha mulighet til å bli overført til universitet eller høgskole i Norge etter utdanningen, fortsetter en engasjert Hiis, til BSTV.

Stiftelsesmøte vil bli avholdt tidlig neste år og prosjektet er støttet av Kunnskapsdepartementet.

Landsstyremedlem i NSO, Tine Blomfeldt, syns alle kravene er like viktige og håper NSO får gjennomslag i Statsbudsjettet for 2013.

- Nå er dette siste sjanse fra regjeringen til å vise at de innfrir løftene sine, sier hun.

Studentparlamentet ved Høyskolen i Bergen (HiB) vedtok fredag at de synes NSO burde fokusere på kun ett av kravene til studiestøtten, nemlig at den bør knyttes opp mot grunnbeløpet i folketrygden (G), og ligge på 1,5 G.

1,5 G tilsvarer ca. 119 000 kroner i året, det vil si ca. 2800 mer i måneden i studiestøtte.

På sin Twitter-profil, skriver Håkon Berg fra Studentparlamentet ved HiB at han synes en økning for alle bør prioriteres foran 12 måneders støtte for studentforeldre og 11 måneders støtte for alle.

- Jeg syns det er viktigere å få mer penger totalt, om det blir 11 eller 12 måneder syns jeg ikke spiller noen rolle, sier han til BSTV.

Studentkravet 2013:

- Utdanningskvalitet – satsing på utdanning gjennom økte grunnbevilgninger og reduserte incentiver gjennom å senke den prestasjonsbasert komponenten i utdanning til 80/20.

- Bedret studiefinansiering – 11 måneder studiefinansiering, øke utbetalingen til 1,5 G og justere støtten årlig etter G. Studiefinansieringen for studenter med barn må økes til 12 måneder.

- Studentboligsatsning – 1500 og økt statlig andel til 50% av kostnadssummen.