En småsprø og teglad bestemor inspirerte en gjeng unge, lovende musikanter til å starte et indierock-band. Resten av historien holder de for seg selv.
– Vi kan ikke si mer om tepartyet hos bestemoren min enn at det hele var en vill kveld, sier Eirik Hella, noe hemmelighetsfull. Han er trommeslager i bandet, men slår likevel et slag for god, gammeldags te.
Indielåtene hamrer i ørene, men rykende fersk te skal det bli. Indierockens uavhengige vesen, sammen med en snill bestemor. En dypt bevart hemmelighet, som de seks gutta i Grandma’s Tea Party velger å holde tett til brystet.
Tekoppen og tonene
Mange slurker senere. Halve bandet er samlet, vel plassert i sofaen i hjemlige omgivelser. Tre gutter med tre tekopper, enten godt plassert i hånden, eller på det hvite bordet. De tar en sup med jevne mellomrom, og den varme drikken er som musikk i ørene på dem.
– Solbær og rooibos er favorittsmaken min, sier bassist, Kristian Tvedt.
Han synes musikk og te er en god match, for begge gir varme til både kropp og sjel.
Drikken som fenger
Rockegjengen trives så godt med tekopper i håndflatene at de tar dem med seg. Både på scenen og i øvingslokalet. Gutta er kjent for å ta seg et avbrekk midt i spilleseansen, for å drikke te. Det hele har blitt en merkevare, og gjengen forsvarer sitt spesielle forhold til teposer med at dette gir bandet økt oppmerksomhet.
– Ja, vi innrømmer at tedrikkingen bare er et PR-stunt fra vår side, sier Eirik, og ler litt.
Å lage te kan være en enkel sak, men det å leve av musikken er ikke bare blåbær. Det sier gutta seg enige i. For indierocken har ikke gjort et så stort vesen ut av seg her til lands, sammenlignet med andre land. Men noen band stormer fremover, så får vi se om teen taler til guttas fordel.
– Liker dere virkelig te så godt?
– Ja, jeg er en genuin te-elsker, sier Steffen Sleire, og smiler lett. Han skriver musikktekster og er vokalist i bandet.
Indiekarene tenker tilbake på bestemoren med tekannen. De omtaler damen som både snill og litt gal. Til tross for dette ser hun ut til å ha gjort et sterkt inntrykk på ungdommen. Så sterkt at et band ble født, til ære for henne.
Og mer indierock blir det nok. Og hvem vet? Kanskje bestemor inviterer indiegutta på tefest igjen om ikke så altfor lenge. For å gi dem ny inspirasjon til å lage musikk.
