Medisinstudentenes faglige utvalg ved UiB (MFU) tror ikke dagens ordning for sikkerhetsvurdering fungerer i praksis.
– Jeg tror ingen studenter har lyst å melde ifra om sine medstudenter. Dessuten er det alltid en fare for at man før eller senere vil bli konfrontert i saken, sier Bjørg Bakke.
Hun er tillitsvalgt i MFU.
Bakke mener heller situasjonen bør løses ved at studenter som sliter bør få mer oppfølging og blir hjulpet gjennom studietiden. Hun ser ikke poenget i at studenter skal sende inn bekymringsmeldinger.
Studentene er skeptiske
Førsteårsstudent Fredrik Holen mener det finnes veldig mange forskjellige typer studenter.
– Det er vanskelig å se ut i fra hvordan man oppfører seg om man er skikket til å bli lege eller ei, men jeg vil helst ikke sladre på vennene mine.
Alle utdanningsinstitusjoner som utdanner helsepersonell er pålagt å gjøre en vurdering iløpet av studiet om studentene er skikket til sin utdannelse. Som medisinstudent omfattes man av bestemmelsene om skikkethet i Lov om universitet og høgskoler § 4-10 og i Forkskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.
§ 2 i forksriften sier blant annet:
Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell.
Fellesansvar
Visedekan for utdanning på Det medisinsk-odontologiske fakultet, Arne Tjølsen mener en slik ordning er viktig. Han legger særlig vekt på at studenter, lærere og professorer har et fellesansvar.
Tjølsen sier de får inn bekymringsmeldinger både fra studenter og lærere, men han skulle ønske ordningen ble mer brukt.
– Studenter kjenner hverandre på en mye nærmere måte enn forholdet mellom student/lærer.
Han forstår at man setter studentene i en ukomfortabel situasjon ved å gi de et slik ansvar, særlig siden man som regel blir konfrontert vedrørende saken senere.
Årsaker til uskikkethet
Årsaker til at studenter er uskikket for en utdanning innen helse- og omsorgsyrker, kan være personlighetsforstyrrelser som gjør det vanskelig for personen å utføre arbeidet sitt. Det kan også være et usunt forhold til medikamenter, for eksempel stoffmisbruk.
– En del studenter sliter også psykisk under studietiden. Disse trenger oppfølging og problemet går som regel over. Det er en uheldig kombinasjon av omsorgsaspektet og den trusselen om å miste sin studieplass, mener Tjølsen.
Konsekvens av uskikkethet
I første omgang blir den studenten det er bekymring for kalt inn til en samtale med nærmeste fagansvarlig, som regler på det instituttet der student går. På dette nivået er det ingen skikkethetssak. Denne praten avgjør om det vil bli reist en skikkethetssak hvilket medfører at personen må i samtale med fakultets skikkethetsansvarlige, visedekan for utdanningen. UiB har også et administrativt personell med særlig ansvar for slike saker, forteller Tjølsen.
– Det er heldigvis ingen skikkethetssaker på UiB som har gått så langt at vedkommende måtte avslutte sitt studie.
