This text will be replacedhttp://bstv.no/?cat=4&feed=rss2

Gjør det hver dag, men vil ikke snakke om det

Hvorfor er det så mange supervanlige ting som folk synes det er ekkelt å snakke om?

Det er så rart at vi synes dette er rart

Sex, onanering, pilling i nesa og bæsjing er så utrolig normalt. Det at vi blir kåte og har sex eller onanerer, er like normalt som det at vi blir sultne og spiser. Jeg snakker utrolig ofte om hvor sulten jeg er, men (nesten) aldri om at jeg er kåt. Det er så rart, og dumt for da virker det automatisk mindre normalt. Hvorfor må det være sånn, og hvordan kan vi eventuelt endre på det?

 

– Fitte er det fineste jeg vet

Egil Hegerberg fra Bare Egil Band skriver og synger mange sanger som kanskje utfordrer komfortsonen til noen. En av disse er «Bergen Er Ei Fitteby».

– Det er en kjærlighetssang til Bergen. Fitte er jo ikke et skjellsord, det er det fineste jeg vet, forteller Hegerberg.

Han ikke noe problem med å snakke om verken sex, pilling i nesa eller bæsjing. Selv prøvde jeg å utfordre artisten med parten, men han var velvillig og kastet seg inn i ethvert «merkelig» tema.

 

– Busk er bra

Hegerberg synes det som er naturlig er helt okei.

– Ja, når Jesus og Gud har skapt oss sånn, så er det vel en grunn til det. Jeg synes det er helt greit når det er naturlig, busk er bra. Hår under armene er greit det og. Det verste er når jenter skal begynne å operere kjønnslepper, det er bare teit! sier Hegerberg.

 

– Det er inn å bæsje

På torsdag begynte Hegerberg på en ny sang som handler om hvordan det har blitt inn å bæsje.

–Selv har jeg egentlig ikke noe særlig å snakke om bæsj egentlig, mest fordi jeg synes det kan bli litt kjedelig i lengen, men så langt er jeg veldig fornøyd med sangen.

Hegerberg mente det var drøyere å snakke om tørkingen enn det at vi bæsjer.

– Man må jo se på papiret for hvis ikke kan man gå glipp av en superlevering, hvor det første tørket er det siste tørket, sier Hegerberg og ler.

 

Må oppklare fordi det ikke er «normalt»

Maiken Tømmervåg studerer til å bli førskolelærer. Når hun er i praksis og for eksempel skal prate med kollegaer hun akkurat har blitt kjent med, blir hun ofte spurt om hun har kjæreste. Etter hun har svart ja, blir hun spurt om hva han heter.

– Det er ikke så kult, da må det så mye forklaring til. Jeg må liksom først oppklare at det er ei jente før jeg deretter kan begynne å fortelle. Det er akkurat som det forventes at jeg skal ha guttekjæreste, sier Tømmervåg.

Hvorfor må man forklare om man er homo, hetero eller bifil, hvorfor er det sånn at man er annerledes om man ikke er det som forventes? Hvorfor må man definere seg som enten det som er «normalt» eller det som er forskjellig fra det «normale»?

Tømmervåg ler og vet ikke hva hun skal svare når hun blir spurt om sexen mellom hun å kjæresten.

– Jeg liker ikke for eksempel å snakke om å være kåt, da viker jeg heller unna og unngår å prate om det, med både venner og kjæreste. Jeg lurer på om jeg hadde pratet mer om sex om jeg hadde likt gutter.

 

Miljøet vi bor i er grunnen?

– Tror det kommer fra samfunnet, fra hjemmet, fra vennegjenger – miljø i hovedsak. I min jentegjeng var det ofte prat om gutter, men jeg ville ikke være med i samtalen, i alle fall ikke før folk visste at jeg likte jenter. Etter det har det bare blitt sånn – at jeg ikke snakker om det, forteller Tømmervåg.

Om en gutt og ei jente som er venner i barnehagen, da tuller vi ofte å spør om de er kjærester. Det gjør vi ikke når to gutter er venner. Barn blir vant til at det er normen og slik fortsetter det til vi blir voksen.

– Vi spør gutter om de synes jenter er søte og omvendt, men for meg handlet det jo ikke om søte gutter, for meg handlet det om søte jenter, sier Tømmervåg med et smil.

 

Hva må til?

Noe må gjøres for at alt dette som er så normalt normaliseres. Vi må slutte å tro at skjønnhetsidealet er normen. Det er normalt det, men det er også alt annet.

– Det starter tidlig, sier Tømmervåg, vi må bli mye flinkere til å gjøre det klart for barn at alt dette er helt okei, at det er like fint med to fedre eller to mødre som en av hver.

Vi må nok bli flinkere til å fortelle og dermed hjelpe hverande til å forstå at alle er så fine, alle sine fitter og kuker er slik de skal være og at sex, onanering, bæsjing og pilling i nesa er en del av det å være menneske – og derfor er det så fint!

Kommentarer