This text will be replacedhttps://bstv.no/?cat=4&feed=rss2

Siden 1989 har Norges nasjonale kompani for samtidsdans, Carte Blanche, turnert med sine danseforestillinger. Med sin særegne kvalitet og unike sceneutstråling, har de fått stor anerkjennelse i både inn- og utland. Kompaniets nye teatersjef, Hooman Sharifi, setter nå søkelyset på kjønn og feminisme, gjennom forestillingen ”Birthmark”.

3 forestillinger i 1 forestilling

— Feminismen var bare en ramme. Koreografene kunne selv velge hva de ville lage og promotere, forteller  Sharifi.

Sammen med danserne og 5 koreografer tar kompaniet opp temaer som fasade, utfordrer den ”suverene” verden og stiller spørsmål rundt samfunnets påvirkning. Alt dette i tre deler, samlet i én forestilling. De ønsker å få publikum til å tenke – på hvem vi er, og hvem vi kan være.

Danserne får også mulighet til å vise seg frem fra en personlig side, ved å fortelle historier i siste del av forestillingen. En av danserne forteller om undertøy som skjærer inn i huden og om svettemerker – noe som får frem latter blant publikum.

Dans som medie

De tre delene av forestillingen har fått titlene ”Notes on cracking”, ”Loudspeakers” og ”A drop of sweat” . I flere av delene er det fokus på oppmerksomhet rundt oss selv, påvirkning av samfunnet, skape et eget språk og presentasjon av kroppen vår.

— Vi prøver hele tiden å se på hva som er dagens språk, dagens komposisjon, hvordan vi snakker sammen, hvordan vi beveger oss. Det er en slags nåtidsfølelse med samtidsdansen, forteller Sharifi.

En av danserne fra kompaniet, Ole Martin Meland, forteller oss at han mener at forestillingen er åpen for alle. Det er ingen bestemt målgruppe, men alle kan tolke og oppleve forestillingen slik de ønsker selv. I tillegg kan de gjerne relatere elementer inn i sin egen hverdag.

Viktig tematikk

I dagens samfunn er det mye fokus på kropp, søken etter lykke og ønske om å være perfekt. Carte Blanche tar derfor opp viktige temaer rundt det imperfekte, og feiling som akseptabelt.

I forestillingen er det enkelte scener med jentene som fokuserer mye på enkelte kroppsdeler, som albue, ansikt, føtter og hender. Klær er også noe som blir en synlig faktor for å få frem kroppsfokuset. Guttene fokuserer også mye på det forfengelige.

— I forhold til navnet “Birthmark” visste vi at vi skulle fokusere på kjønn og feminisme i forestillingen. Men hva kunne den hete? Er kjønn noe vi bærer på oss som et første fødselsmerke? Er det noe vi bærer med oss, som man kan se på lang avstand – om man er mann eller kvinne? spør Sharifi avslutningsvis.

 

 

Toppbilde foto: Helge Hansen

Introvideo: Carte Blanche Promo

Kommentarer