This text will be replacedhttp://bstv.no/?cat=1779&feed=rss2

Bare Thea Band

Fredag gjestet Thea & The Wild Hulen, nøyaktig en uke etter at debutalbumet ble sluppet. Se anmeldelsen her.

En uke etter å ha sluppet debutalbumet gjestet Thea & The Wild Hulen. Dårlig samhandling mellom band og artist til tross; det var en fornøyelig affære. Men ikke stort mer.

Konserten sparkes i gang av «Strangers And Lovers», som også er åpningslåten på albumet med samme navn. Åpningen er forsiktig og virker å bære preg av nervøsitet, men terskelen for å slippe hemningene løs senkes mot slutten av låten og Thea bærer energien videre gjennom konserten.

Det neste kvarteret holder atskillig høy kvalitet; setlisten fremstår meget velgjennomtenkt, Thea imponerer med et helt utsøkt sangtalent og publikum tramper velvillig i takt med musikken . På «Murderous» blir derimot lydmannen på Hulen vel ivrig og vokalen drukner i et hav av aggressive basstoner og altfor tydelige skarptrommer. Dette blir startskuddet på et daft og ordinært mellomparti. Lissie-assosiasjonene er uungåelige når Thea griper fatt i gitaren på «Cry Sometimes», men dessverre forsvinner den energiske stemningen i takt med gitarslagene.

Bandet slår derimot imponerende bra tilbake etter en noe apatisk periode og leverer en dundrende solo som resulterer i kollektiv dans for første gang i kveld. Det hele kulminerer i P3-favoritten «Hots For You»; en herlig avslutning hvor Thea virkelig viser hvem som er sjef på scenen og smitter publikum med sin henrivende entusiasme.

Uforløst potensial

Thea & The Wild spiller radiovennlig synthpop med varierende innslag fra både luftig indierock og mørk elektronika. Refrengene åpner for allsang, men å forlange at publikum har pugget alle sangtekstene kun én uke etter at debutplaten havnet i butikkhyllene er vel mye å forlange. Det ligger likevel noe uforløst i konsertlokalet; et ønske om å danse, å virkelig la seg rive med, og at det varer lengre enn 50 minutter. I stedet blir det å trampe forsiktig i takt med musikken mens man sipper på billig øl.

På tross av at de er dyktige musikere er dessverre bandet på langt nær så lidenskapelige som frontfiguren og en trekker raskt sammenligninger med steinstatuene på Påskeøya. Thea løfter forestillingen med sin sterke tilstedeværelse, men får altfor lite hjelp av sine bandfeller. Det er kun de siste ti minuttene at bandet viser prov på engasjement og det smitter umiddelbart over på publikum, samtidig som en ergrer seg over at det ikke kom tidligere.

Bortsett fra avslutningen klarer aldri Thea & The Wild å gjøre stort mer enn å tilfredsstille publikum. Bandet har fortsatt en anselig vei å gå, men har nok potensial til å nå nye høyder.

Terningkast 4

Kommentarer